Hide metadata

dc.contributor.authorLeemhuis, Marianne Mosvold
dc.date.accessioned2015-09-07T22:04:05Z
dc.date.available2015-09-07T22:04:05Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationLeemhuis, Marianne Mosvold. Norskfaget i spenningsfeltet mellom Oss og de Andre: En kritisk diskursanalyse av en klassesamtale om møtet med de Andre.. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/45688
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven er å undersøke betingelsene for undervisning i kompetansemålet i norsk for VG1 som angir at elevene skal drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster (Kunnskapsdepartementet, 2013). Bakgrunnen for undersøkelsen er en antagelse om at drøfting av kulturmøter og kulturkonflikter er et komplekst prosjekt, blant annet fordi drøfting av kulturmøter også er tett knyttet til en forhandling om grensene mellom et Oss og et Dem. I formålsdelen for læreplanen i norsk står det at norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det nasjonale og det globale (Kunnskapsdepartementet, 2013). I denne masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvilke muligheter og utfordringer norsklæreren har i ledelsen av en helklassesamtale som befinner seg i nettopp dette spenningsfeltet. I oppgaven gjennomfører jeg en kritisk diskursanalyse av en klassesamtale om Margreth Olins dokumentarfilm de Andre (2012). Filmen føyer seg inn i en rekke av norske samtidstekster som tematiserer et norsk ansvar eller en skyld overfor den mindre privilegerte Andre, hos Olin i form av enslige mindreårige asylsøkere. I analysen er jeg spesielt interessert i hvordan elevene konstruerer en forståelse av et Oss, av et Dem og av møtet dem imellom. Med utgangspunkt i teori om emosjoners diskursive funksjon undersøker jeg også hvilken rolle elevenes og lærerens emosjonelle posisjonering spiller i meningsskapingen. Jeg finner at klassesamtalen har en sterk orientering mot konsensus. Dette skyldes både lærers og elevers medvirkning til å framheve perspektiver det hersker enighet om, mens alternative perspektiver som regel forsvinner stille ut av klassesamtalen. Perspektivet det hersker enighet om, er at møtestedet mellom Oss og asylsøkerne ligger i forståelsen av den Andres lidelse. Særlig terrorangrepene 22. juli 2011 får en viktig funksjon i klassesamtalen som en slags omvendelsesnarrativ. Slik framheves likheter framfor forskjeller i kulturmøtet. Før klassesamtalen startet, skrev elevene korte tekster om sine tanker etter å ha sett dokumentarfilmen. Disse tekstene ble brukt som sammenlikningsgrunnlag i analysen av klassesamtalen, og viser at det fantes mange flere perspektiver på kulturmøter i klasserommet, enn de som kom fram i klassesamtalen. Her tematiseres blant annet medfølelsens implisitte asymmetri, og flere elever uttrykker seg kritisk til dokumentarfilmens virkelighetsframstilling. I analysen har jeg vist hvordan disse forskjellene kan knyttes til hva som regnes som passende og upassende emosjonell posisjonering i klasseromdiskursen.nor
dc.language.isonor
dc.subjectNorskdidaktikk
dc.subjectlitteraturdidaktikk
dc.subjectmuntlig
dc.subjectkompetanse
dc.subjectinterkulturell
dc.subjectpedagogikk
dc.subjectkritisk
dc.subjectdiskursanalyse
dc.subjectemosjoner
dc.subjecthumanitarisme
dc.subjectprivilegium
dc.subjectglobal
dc.subjectskyld
dc.subjectothering
dc.titleNorskfaget i spenningsfeltet mellom Oss og de Andre: En kritisk diskursanalyse av en klassesamtale om møtet med de Andre.nor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-09-07T22:07:09Z
dc.creator.authorLeemhuis, Marianne Mosvold
dc.identifier.urnURN:NBN:no-49956
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45688/1/Masteravh--MML.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata