Abstract
Problemstillingen for studien er å undersøke hvilke kontekster og fortellinger vi finner om genitalier på museer i dag og hvordan er utstillingene preget av museenes diskurser og samfunnets kulturelle normer? Masteroppgaven tar et museologisk perspektiv på et tabubelagt organ. Bakgrunnen for å velge dette organet er at det eksisterer nesten ingen utstillinger som tilbyr kunnskap eller refleksjoner om kjønnsorganers egenverdi, helse eller forskjellige funksjon. For å diskutere konteksters betydning for et museumsobjekt har jeg benyttet analyseverktøy fra museolog Mieke Bal. Teorier om språk, kultur og kroppens betydning har jeg hentet fra blant andre Michel Foucault og Maurice Merleau-Pontys. Jeg har også trukket inn relevant forskning om nevrologi, emosjoner og skam spesielt for å belyse reaksjoner i forhold til ulike representasjoner av genitalier med psykologene Ellen Laan og Finn Skårderud. Teorien om seksuelle skript er egnet som sosiologisk underlag når presentasjonene av kroppsrelaterte museumsutstillinger og diskursene skal analyseres. Feltarbeidet og datamaterialet jeg bygger på er observasjoner av utstillinger, kvalitative intervjuer og en begrenset kvantitativ spørreundersøkelse. Gjennom analysen har jeg kommet fram til hvilke diskurser som synes å være oftest gjeldene for de ulike fagmusene og deres utstillingspraksis. Det er ulike kontekster, men noe synes å være felles; en overordnet forplantingsdiskurs råder innenfor museenes rammer. Det er konsekvensen av et heteronormativt menneskesyn i det kulturelle skriptet. Man ser genitalier som kompatible i forhold til en han og en hun. I analysen av hvordan museers utstillinger i dag kontekstualiserer temaer med og uten kjønnsorganer har jeg identifisert fire diskurser. Trendene er å spore i fire sjangermuseer. Deres museumspraksis antyder henholdsvis en helsediskurs, metafordiskurs, fruktbarhetsdiskurs og tenningsdiskurs når genitalier er tematisert i utstillinger. I følge International Council of Museums (ICOM) og norsk kulturpolitikk har museene en samfunnsrolle. I avsluttende diskusjon reflekterer jeg over utfordringer samfunnet står ovenfor i forhold til kjønnsorganer, kjønnsidentitet og seksuell helse (WHO, 2007).