Abstract
Tema for denne oppgaven er islam og demokrati. Det hevdes at islam og demokrati er så forskjellige størrelser at de ikke kan forenes i et politisk system. I denne oppgaven undersøkes det i hvilken grad grunnleggende demokratiske prinsipper som folkesuverenitet, konstituering av utøvende makt og individuelle rettigheter er kompatible med et politisk styresett i tråd med teoretisk islam. Det anvendes et rammeverk bestående av to teorier som ses i et komparativt perspektiv. I den ene teorien argumenterer Khaled Abou El Fadl (2004) for at islam er forenlig med demokrati hvis vi undersøker verdiene som ligger til grunn for begge ideologiene. På den andre siden hevder Lars Gule (2006) at den teoretiske islam ikke kan forenes med grunnleggende demokratiske idéer. En sammenlikning av disse to teoriene viser at bildet er mye mer nyansert. Supplert med argumenter fra andre anerkjente teoretikere på feltet finner vi blant andre ideer som konsensus, sosial kontrakt, individuell autonomi, rasjonalitet, deliberasjon og fornuft i kjernen av islamsk teori. Det vises at islam er forenlig i større grad enn det Gule mener. En nærmere undersøkelse av disse kjerneverdiene viser at det er et stykke igjen før man kan si at de to størrelsene er så forenlige som El Fadl vil ha det til. Resultatene fra analyse av argumentene gir en god forståelse av den islamske loven og viser at islam som ideologi er tilstrekkelig elastisk og er til en stor grad forenlig med demokrati.
This thesis discuss if theoretical Islam is compatible with democracy. More precisely I discuss to which degree fundamental democratic ideas like public sovereignty, form of the executive branch and human right are compatible with Islamic terms like ijma, shura, ijtihad, kalifah, tawheed etc. I do this by comparing the two theories of Lars Gule and Khaled Abou El Fadl. The results prove that with a good and complete understanding of Islamic law we show that Islam as an ideology is sufficiently resilient and is to a large extent compatible with democracy.