Abstract
Denne masteroppgaven er et forsøk på å forstå hvordan middelalderkilder fremstiller politiske aktører som dro til utlandet på jakt etter økonomiske og militære ressurser de kunne bruke til å beseire sine fiender hjemme. Oppgaven tar for seg Danmark og Norge på 1100-tallet, da det utspilte seg interne, dynastiske konflikter i begge disse kongerikene. Materiell støtte fra utlandet er interessant fordi dette ser ut til å ha vært en utbredt og viktig del av den skandinaviske politiske kulturen på denne tiden som ennå ikke har vært gjenstand for undersøkelse. Å studere støtte fra utlandet gjør det også nødvendig å se på middelalderpolitikk på en måte som ikke er begrenset av moderne nasjonale grenser, som så mye tidligere forskning har vært. Dette transnasjonale perspektivet har ledet til to avgjørende oppdagelser: For det første at utenlandsk militær og økonomisk støtte i de skandinaviske borgerkrigene var intimt sammenbundet med innenlandske aristokratiske allianser. Politiske aktører dro til utlandet i søken etter hjelp når de hadde mistet sine lokale allierte, og de kunne bare komme hjem igjen hvis de var i stand til å vinne tilbake disse alliansepartnerne. Støtte fra utlandet kunne hjelpe til med å overbevise det lokale aristokratiet om at en konge er stormann var verdt å støtte. For det andre har oppgaven vist at det var de personlige og politiske interessene til de utenlandske makthaverne som gav støtte, ikke sosiale bånd mellom giver og mottaker, som bestemte om en politisk aktør mottok støtte. For å få nye økonomiske og militære ressurser måtte derfor skandinaviske konger og stormenn sørge for at potensielle utenlandske støttespillere delte deres politiske interesser.