Abstract
Denne avhandlingen gir en oversikt av kilder og forskningshistorie om dronning Gunnhild, kongsmor, kona til Eirik blodøks og mor til hans barn. Hun er med i 20 ulike kilder, både latinske krøniker og norrøne konge- og islendingesagaer, og nevnes i syv skaldestrofer. Kildematerialet er skrevet i Danmark, Norge og Island i en periode på over 200 år. I dette materialet framstilles hun på ulike måter, både med tanke på bakgrunn, egenskaper og gemytt. Oppgavens mål er å gjøre rede for alle kildene som nevner henne, og for framstillingen av henne i de ulike sjangrene. Det undersøkes hvordan de ulike tradisjonene rundt henne har utviklet seg gjennom årenes løp, både kronologisk og mellom de ulike sjangrene. For å gjøre dette har det blitt foretatt en analyse av måtene Gunnhild blir framstilt på i kildene ved å se på faktorer som bakgrunn, trolldom, sex, ulike fortellinger om de samme episodene og hvordan hun blir brukt av sagaforfatterne i middelalderen, og sammenligne framstillingen av henne med nyere modeller om kvinner i den norrøne litteraturen. Det kommes fram til at det ikke er mulig å plassere Gunnhild helhetlig i én eksisterende modell, til det er framstillingene av henne alt for ambivalente og heterogene, men vi kan se at framstillingen av henne gradvis blir verre og verre: hun kommer lengre nordfra, bruker mer magi og blir knyttet til flere episoder som viser hennes ondskap. Unntaket er i noen islendingesagaer, spesielt Laxdoela saga, som framstiller henne på en positiv måte. Dette kan muligens være på grunn av inspirasjon fra andre tekster, eller på et litt annerledes kvinnesyn.