Abstract
Sammendrag Bakgrunn: Fødeavdelingen ved Bærum sykehus startet i 2011 et kvalitetsprosjekt som ble kalt Bløvakprosjektet. Det pågikk i ett år. Man ønsket den gang å se på hvilke bakgrunnsfaktorer som kunne forklare det høye utfallet av postpartumblødninger og økende vakumfrekvens. Personalet fylte ut et refleksjonsskjema etter vakumforløsninger. Vi spurte i Bløvakprosjektet ikke om fødekvinnenes erfaringer. Jeg har nå benyttet anledningen med masteroppgaven til å gjøre en brukererfaringsundersøkelse som ledd i det videre kvalitetsarbeidet i egen avdeling. Brukerorientering har de senere år blitt vektlagt i større og større grad i helsevesenet, og bedre struktur rundt målinger av brukererfaringer kan gi forbedringer på mange områder i sykehus. Kunnskapssenteret publiserte i 2013 en nasjonal spørreundersøkelse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen generelt hvor også Bærum sykehus var med. Problemstillingen keisersnitt på indikasjon eget ønske er svært aktuell verden over. Keisersnittfrekvensen er stadig økende hvilket medfører økt risiko for mor og barn. En av indikasjonene er tidligere traumatisk fødselsopplevelse. Det er mye usikkerhet knyttet til kvinners opplevelse av fødsel og hvilke konsekvenser en negativ opplevelse kan få. Kunnskapsbasert tolkning av dette taler imidlertid sterkt for at opplevelsen preger kvinnen i stor grad. Jeg tror opplevelsen av en trygg forløsningssituasjon selv om det skjer ved vakum, gjør at pasienten sitter igjen med en positiv opplevelse. Min erfaring tilsier at vi i forløsninger med vakum får dette dårligere til enn ved normale vaginale forløsninger, og jeg ønsket med denne studien å se om jeg kunne vise at dette medførte riktighet. Metode: Spørreskjemaundersøkelse til 200 vakumforløste kvinner fra Bløvakprosjektet. Jeg laget en kontrollgruppe på 200 kvinner som var normalt forløste i samme tidsrom. Jeg har brukt kvantitativ metode med score på en skala fra 1-5 hvor 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad . Kategoriene 1-3 og 4-5 ble slått sammen. Spørsmålene jeg i hovedsak brukte, var validerte spørsmål fra Kunnskapssenterets spørreskjemabank. Det ble også stilt to åpne spørsmål. Det ble brukt SPSS for analyse av tall og sammenligning mellom gruppene. Jeg gjorde en kvalitativ analyse av de åpne spørsmålene ved at de ble delt i kategorier, og svarene ble beskrevet ved hjelp av pasientsitater. Resultater: Av de 400 pasientene i materialet svarte 180 etter purring, -93 pasienter i vakumgruppen og 87 i ikke vakumgruppen (total svarprosent 45 %). Svarene gav et generelt inntrykk av svært fornøyde pasienter ved fødeavdelingen Bærum sykehus. Dette gjaldt både vakumgruppen og ikke vakumgruppen. For spørsmålene om helsepersonell på fødeavdelingen, var det overveldende positive svar. Spørsmålene som omhandlet organisering og samarbeid, hadde relativt høy score. Kvinnene i vakumgruppen ønsket seg og gruppen opplevde mindre, involvering i avgjørelser sammenlignet med ikke vakumgruppen (p=0,001 for begge spørsmål). De vakumforløste opplevde i mindre grad enn de normalt forløste at de hadde fått informasjon om hvem som hadde hovedansvaret for dem (p=0,029). 5,1 % av de vakumforløste ønsket seg sectio i senere fødsel. Det var ingen slike ønsker i kontrollgruppen (p=0,405). I vakumgruppen var det også en større andel overflyttede barn enn i kontrollgruppen (p=0,217). Undersøkelsen var for liten til å kunne påvise en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene for mange av spørsmålene. For de åpne spørsmålene var det svært god respons. Svarene her var også i hovedsak positive og bidro til å nyansere og konkretisere hva pasientene var fornøyde eller misfornøyde med. Diskusjon: Svarprosenten på 45 % diskuteres, men jeg er relativt fornøyd med den. Spesielt er det grunn til å være fornøyd med den store responsen på de åpne spørsmålene. Nesten alle kvinnene svarte på minst ett av dem. Helsepersonellet fikk svært høy score (høy grad av fornøydhet) hvilket er rimelig ut fra hva vi visste fra før og det som er basert på erfaring. Informasjon er et område hvor vi kan bli bedre. Dette gjelder spesielt i forhold til informasjon i en hektisk situasjon med vakumforløsning samt informasjon på barsel til operativt forløste kvinner. Involvering og ansvarsforhold er to andre viktige tema. Vi kan implementere tilbakemeldingene fra brukerundersøkelsen i planlegging og trening av personalet i krevende og akutte situasjoner. Konklusjon: Brukerundersøkelsen viste at et stort flertall av både de vakumforløste og de normalt vaginalt forløste ved vår avdeling var fornøyde med opplevelsen på fødestua. Det var i hovedsak ikke slik at de vakumforløste var mindre fornøyde. Det var liten forskjell mellom gruppene. Nesten alle kvinnene svarte på de åpne spørsmålene. Disse tilbakemeldingene er nyttige for videre kvalitetsarbeid i avdelingen. Undersøkelsen kunne ikke gi svar på om misfornøyde pasienter etter vakumforløsning ønsket keisersnitt i neste fødsel i større grad enn kontrollgrupppen. Det var heller ikke forventet. Til det er sammenhengene for komplekse og materialet for lite.