Abstract
Siden juli 2014 har konfliktrådet fått et stort ansvar for regulering av unge lovbrytere i norsk samfunn. De to alternative straffereaksjonene – ungdomsoppfølging og ungdomsstraff – ble i 2014 underlagt konfliktrådet på landsbasis. Straffereaksjonene retter seg mot ungdom i alderen 15 til 18 år, og skal være et alternativ til andre reaksjoner som ungdommen hevdes å ikke ha profitert på tidligere. Formålet med straffereaksjonene er å øke et tverretatlig samarbeid, hvor både kontroll og hjelpeinstanser får en perifer rolle. Tanken er at en tett oppfølging fra formelle instanser og privat nettverk, med fokus på enkeltungdommens individuelle behov, fører til kriminalitetsforebygging og reintegrering av den enkelte lovbryter. Masteroppgaven gir et innblikk i ungdomsoppfølging sitt møte med unge lovbrytere. Det vil belyses ut i fra fem ungdommers og syv voksnes erfaringer i ungdomsoppfølging. I tillegg baserer oppgaven seg på delvis deltakende observasjon av oppfølgingsmøter, koordineringsgrupper og stormøte. Hensikten med oppgaven har vært å belyse hvordan unge lovbrytere reguleres, og hvordan ungdommen og sentrale voksenaktører opplever å delta i straffereaksjonen. De funn som gis i oppgaven, vil drøftes ut fra Kjersti Ericssons (1996) beskrivelse om etterkrigstidas regulering av lovbrytere. Her skiller hun mellom synet på ungdommen som forsømte eller forbryterske. Ifølge Ericsson vil de tiltak og reaksjoner som iverksettes, gjenspeiles ut fra hvilket syn på ungdommen som er gjeldende i tiden. Skal de unge lovbryterne behandles, vernes og oppdras (forsømte)? Eller skal de straffes for sine handlinger (forbryterske)? Ericsson viser at ansvaret har vippet mellom barnevern og straffeapparat. I oppgaven er det ulike spørsmål som blir stilt. «Den røde tråden» er synet på ungdommen, men gjennomgående ønsker jeg også å drøfte hvorvidt ungdomsoppfølging kan fungere inkluderende, integrerende og/eller ekskluderende i møte med ungdommen. Her har jeg tatt utgangspunkt i Ingrid Sahlins (2001) forståelse av disiplin og grensekontroll. Kan ungdomsoppfølging ses i sammenheng med hennes beskrivelser av sosiale prosesser i samfunnet? Andre sentrale spørsmål har vært; Hvilke kontroll- og behandlingsmekanismer kommer til syne i arbeidet med ungdommen? Kan ungdomsoppfølging ses som en utvidelse av kontrollen? Masteroppgaven gir ikke noe entydig svar. Men, med et innblikk, ønsker jeg å belyse og beskrive møtet med unge lovbrytere i dag, og hvordan de ulike aktørene opplever å delta i det.