| dc.description.abstract | Gjennom å ta for meg forhistorien, forarbeidet, diskusjonen, vedtakene, oppbyggingen, den reiste kritikken og rapporter har jeg søkt å finne ut om Trosopplæring- og Litturgi-/Gudstjenesterefomene fremmer, sammen eller hver for seg, trosopplæring på en optimal måte. Konklusjonen er at det greier de ikke, i alle fall ikke hele tiden. Det er mye som treffer, men de har noen haker ved seg. En stor og viktig hake er at de ikke er samkjørte nok med tanke på hvordan gudstjeneste man ønsker seg. Dette igjen henger sammen med at reformene er kjørt parallelt og man har ikke vist hvordan gudstjenesten skal ha sett ut, fordi man gjennom flervalgsystemet har endt opp med en gudstjeneste for hver menighet. Samtidig har også Trosopplæringsreformen laget noen forslag til gudstjenester til sine tiltak som har med alle elementer, men de gjør det på sin måte. Da har man alle de lokale grunnordninger og trosopplæringstiltaksgudstjenster og disse står litt i kontrast til hverandre. Det er heller ikke alle menigheter som har bestemt seg for hvordan en gudstjeneste med et trosopplæringstiltak skal se ut, de har kanskje ikke en ordning for familiegudstjeneste heller. Og hvordan skal da en i trosopplæringsalderen få en god kunnskap om den lokale kirkens tro og tradisjoner? Mitt svar er å lage en lokal ordning for familiegudstjenester som passer for alle aktiviteter rettet mot barn og unge, og at man bør utvide begrepet lokalt til å romme mer enn ens egen menighet. | nor |