Hide metadata

dc.contributor.authorRauk, Mari
dc.date.accessioned2015-07-28T22:00:44Z
dc.date.available2020-11-23T23:45:40Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationRauk, Mari. Affektintegrasjon og relasjonelle problemer: En pilotstudie. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/44318
dc.description.abstractSammendrag Forfattere: William Lødrup og Mari Rauk Tittel: Affektintegrasjon og relasjonelle problemer: En pilotstudie. Veileder: Ole André Solbakken Bakgrunn: Selv om mange følelser kan være ubehagelige, antas det at samtlige følelser i utgangspunktet er adaptive og avgjørende for godt sosialt samspill. Om følelsene derimot virker overveldende, er utilgjengelige eller undertrykkes, er det nærliggende at en også vil møte på mellommenneskelige problemer. Basert på tidligere studier og teorier om hvilke typer atferd ulike følelser motiverer til, samt sosiale problemer integrasjonen av ulike følelser kan antas å være knyttet til, vil vi teste syv og utforske to spesifikke sammenhenger med relasjonelle problemtyper. Metode: Datamaterialet (N = 157) er innsamlet for bruk i to hovedoppgaver, som er de første til å benytte og validere The Affect Integration Inventory versjon 2.0 (AII 2.0). AII 2.0 måler integrasjon av følelser, mens IIP-64 måler interpersonlige problemtyper. Hypotesene testes med Pearson s r korrelasjonsanalyser. Resultater: Globalt nivå av interpersonlige problemer var signifikant korrelert med lav affektintegrasjon. Sammenhengene viste seg både ved integrasjon generelt, med samtlige enkeltfølelser og med affektive opplevelses- og uttrykksvansker. For integrasjon av samtlige ni følelser fant vi spesifikke sammenhenger med relasjonelle problemtyper. Som ventet var lav integrasjon av sinne relatert til problemer med agens, vansker med ømhet var knyttet til relasjonell distansering, lav integrasjon av sjalusi var sterkest relatert til fiendtlighet, og vansker med skam, frykt, glede og interesse var knyttet til sosial unnvikelse. Lav integrasjon av skyld og tristhet viste seg å være sterkest korrelert med relasjonell distansering. Konklusjon: Funnene gir støtte til både reliabilitet og validitet, samt spesifikk anvendbarhet av AII 2.0. At vi finner tydelige og spesifikke sammenhenger mellom affektive og mellommenneskelige vanskeligheter, kan ha betydning for forståelse av interpersonlig atferd, for måling av konstrukter som søker å tappe affektiv fungering, samt for forståelse og klinisk behandling av relasjonelle problemer.nor
dc.language.isonor
dc.subjectAffektintegrasjon
dc.subjectrelasjonelle
dc.subjectproblemer
dc.subjectaffect
dc.subjectintegration
dc.subjectinterpersonal
dc.subjectproblems
dc.titleAffektintegrasjon og relasjonelle problemer: En pilotstudienor
dc.titleAffect integration and interpersonal problems: A pilot studyeng
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2015-07-28T22:00:44Z
dc.creator.authorRauk, Mari
dc.identifier.urnURN:NBN:no-48619
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/44318/1/Affektintegrasjon-og-relasjonelle-problemer---En-pilotstudie.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata