Abstract
Foreldre og barn samspiller i et kontinuerlig og gjensidig interaksjonssystem som endres over tid. En av de tidligste oppgavene til spebarnet er å forme omgivelsene til et forutsigbart sted. Barnet bruker for eksempel gråt for å uttrykke et behov, og foreldrene svarer med å stille behovet. Barnet lærer foreldrene noe om hvordan det sier ifra om forskjellige behov, og foreldrene lærer barnet at de vil hjelpe barnet med å få behovene dekket. Disse informasjonsvekslingene, transaksjonene, er førende for hvordan foreldre-barn interaksjonen vil være videre. I tillegg til stabilitet, trenger samspill å være fleksible for å også kunne møte barnets utfordrende atferd på en adekvat måte. I noen familier møtes utfordrende atferd fra barnet med negativ forsterkning, negativ gjengjeldelse, eskalering og inkonsekvent, straffende disiplin. Dette kalles tvingende samspill og er både en grobunn for atferdsvansker og en opprettholdende arena for disse vanskene, der problematferden er funksjonell for barnet. PMTO er et foreldretreningsprogram som tar sikte på å redusere atferdsvansker ved å endre foreldrenes bidrag i samspillet, gjennom å trene foreldrene til nye håndteringsmetoder, kalt foreldreferdigheter. Depresjon er en vanlig psykisk plage blant kvinner. Det er dokumentert at deprimerte mødre raskere inngår i tvingende samspill, eller på annen måte preger samspillet på måter som kan ha negative ringvirkninger på barna hennes. Undersøkelsene våre tar utgangspunkt i data samlet inn i regi av Atferdssenteret i Oslo i forbindelse med implementeringen av PMTO i Norge. Materialet er observasjonsdata fra oppstart og avslutning av PMTO-behandlingen for 323 familier med barn mellom 4 og 12 år med atferdsvansker. Med kvantitative analyser undersøker vi endringer i grensesetting og atferdsvansker og sammenhengen mellom disse, i tillegg til å undersøke om disse sammenhengene ble moderert av endringer i mødres depresjon i det samme tidsrommet. Det forekommer signifikante endringer i nivå av både grensesetting og atferdsvansker fra oppstart til avslutning. Endringene i atferdsvansker er forskjellige for de ulike endringsmønstrene for mødres depresjon, og reduksjonen i atferdsvansker er mest effektiv for barn av mødre som viser bedring fra depresjon. Det kan indikere at flere deler av samspillssystemet settes i bevegelse samtidig. Rollen mødres depresjon spiller i behandling av barns atferdsvansker kan ha implikasjoner for hvordan behandling av barn utformes, men her trengs fortsatt mer forskning.