Hide metadata

dc.contributor.authorHult, Fanny Jervell
dc.date.accessioned2015-07-28T22:00:36Z
dc.date.available2015-07-28T22:00:36Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationHult, Fanny Jervell. En studie av endring i sosial kompetanse hos barn med atferdsvansker etter foreldrerådgivning. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/44309
dc.description.abstractLav sosial kompetanse er hyppig forekommende blant barn med atferdsvansker, og er kjent som en viktig risikofaktor for utvikling og opprettholdelse av atferdsvansker. Foreldrestøttende tiltak har som mål å hjelpe familier som har barn med atferdsvansker, ved å skape en reduksjon i problematferd og stimulere til økning av sosial kompetanse. Hensikten med denne studien var å undersøke endring i sosial kompetanse og de to tilhørende komponentene, selvregulering og relasjon til jevnaldrende etter foreldrerådgivning. Målet var deretter å undersøke om det var forskjeller i endring mellom selvregulering og relasjon til jevnaldrende i intervensjonsgruppen. Studien bygger på et datamateriale fra Atferdssenteret bestående av 216 familier som har barn med begynnende eller allerede utviklede atferdsvansker. Studien er en pretest-posttest parallell randomisert studie med en intervensjonsgruppe og en sammenligningsgruppe. 29 familier falt fra underveis, og analysene i studien består av de 187 deltagerne som deltok ved begge måletidspunktene. Intervensjonen bestod av foreldrerådgivning, som er en modul i forebyggingsprogrammet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Sammenligningsgruppen mottok det vanlige tilbudet i kommunen. Foreldre er benyttet som informanter og har fylt ut Home and Community Social Behavior Scales (HCSBS) som skal kartlegge sosial kompetanse og antisosial atferd. Resultater fra varianseanalyser med kovariat viste at foreldrerådgivningen skapte endring i sosial kompetanse og i komponentene selvregulering og relasjon til jevnaldrende. Påfølgende t-tester som sammenlignet endring mellom komponentene i intervensjonsgruppen tydet på at det ikke var signifikant større endring i én komponent fremfor en annen. På tross av at det ikke oppnås statistisk signifikans, fremkom det en tendens i datasettet. Tendensen pekte i retning av at foreldrerådgivning hadde en noe større effekt på komponenten selvregulering fremfor relasjon til jevnaldrende. Resultatene tyder på at foreldrerådgivning er en effektiv intervensjon for å styrke sosial kompetanse hos barn med begynnende eller allerede utviklede atferdsvansker. Dette er oppløftende med tanke på målsettingen i TIBIR om å stanse og reversere negative utviklingsløp og å fremme en mer gunstig utvikling hos barna. Det forekommer en endring i både selvregulering og relasjon til jevnaldrende, og det er ikke belegg for å hevde at foreldrerådgivningen påvirker én komponent mer enn den andre. Funnene gir økt kunnskap om endring i barns sosiale kompetanse etter foreldrerådgivning, og kan ha betydning for hvordan behandlingsintervensjoner tilpasses ulike familiers behov.nor
dc.language.isonor
dc.subjectAtferdsvansker
dc.subjectforeldretrening
dc.subjectforeldrerådgivning
dc.subjectsosial
dc.subjectkompetanse
dc.titleEn studie av endring i sosial kompetanse hos barn med atferdsvansker etter foreldrerådgivningnor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-07-28T22:00:36Z
dc.creator.authorHult, Fanny Jervell
dc.identifier.urnURN:NBN:no-48618
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/44309/1/Hovedoppgave-sosial-kompetanse.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata