Abstract
Bakgrunn: Muskel- og skjelettplager (MSP) er utbredt i befolkningen. Et viktig tiltak kan være å hindre rekruttering til gruppen med langvarige plager. Frykt for bevegelse kan predikere langvarige plager og negative konsekvenser for individet og samfunnet. Sykdomsbildet ved MSP er heterogent, og frykt for bevegelse er dynamisk. Det er utfordrende å nå frem med adekvate tiltak til rett målgruppe, og kunnskap om hva som kan påvirke frykt for bevegelse for ulike målgrupper kan være relevant. Formålet med oppgaven var å undersøke sammenhengen mellom erfaring med MSP og frykt for bevegelse, samt en eventuell interaksjonseffekt av kjønn og utdanning. Metode: Tverrsnittstudie hvor baselinedata fra et datamateriell samlet inn i forbindelse med gjennomføringen av en klynge-randomisert kontrollert studie er benyttet. Utvalget består av 1613 arbeidstakere. Respondentene ble inndelt etter grad av erfaring med MSP; 1) aldri hatt MSP, 2) tidligere MSP og 3) pågående MSP. Undersøkelse av forskjell i frykt for bevegelse mellom gruppene ble gjort ved enveis variansanalyse og post-hoc test. Toveis variansanalyser ble benyttet for å se etter en interaksjonseffekt av henholdsvis kjønn eller utdanning. Resultater: Gruppen tidligere MSP hadde signifikant lavere grad av frykt for bevegelse enn gruppen pågående MSP (F(2, 1561)=7.0, p=0.001), men forskjellen var klinisk sett liten (partial eta squared 0.01). Det var ingen forskjell mellom gruppen aldri hatt MSP og tidligere MSP (p=0.2) eller pågående MSP (p=0.6). Det var signifikante forskjeller i grad av frykt for bevegelse mellom kjønn og mellom utdanningsnivå, men verken kjønn (F(2,1607)=0.4, p=0.7) eller utdanning (F(4, 1604)=0.8, p=0.5) modifiserte sammenhengen mellom grad av erfaring med MSP og frykt for bevegelse. Konklusjon: Den signifikante forskjellen i frykt for bevegelse mellom tidligere MSP og pågående MSP hadde liten klinisk betydning. Tidligere MSP hadde lavest grad av frykt for bevegelse, som er i tråd med sammenlignbare studier. Forskjellene i frykt for bevegelse mellom kjønn og utdanningsnivå var også klinisk sett små. Utvalget hadde generelt sett lav grad av frykt for bevegelse, noe som kan bidra til å forklare små forskjeller. Frykt for bevegelse hadde begrenset relevans for dette utvalget. Mulige forklaringer av resultatene og kliniske implikasjoner diskuteres.