Abstract
Masteroppgaven er en kvalitativ studie om hvordan sykepleiere forholder seg til uønskede hendelser og det elektroniske meldesystemet ved et sykehus. Meldesystemer skal bidra til læring basert på informasjon i rapporter om uønskede hendelser fra helsepersonell med nærhet til pasientbehandlingen. Studier viser en underrapportering av uønskede hendelser gjennom meldesystemer. Datamaterialet er basert på tre fokusgruppeintervjuer ved tre avdelinger på et sykehus. I studien anses sykehuset som et sosioteknisk system. Analysen av datamaterialet er inspirert av aktør-nettverksteori (ANT) som forutsetter et konstruktivistisk kunnskapssyn. Med utgangspunkt i ANT forutsettes det at mennesker, teknologi og organisasjon er aktører som kontinuerlig interagerer med hverandre i nettverk, der aktørene forhandler om status. I studien fremkommer det at uønskede hendelser ikke har en fast og entydig betydning, men inngår i flere ulike relasjoner og nettverk. Forhandlinger om meldesystemets status avgjør hvorvidt en uønsket hendelse blir til en rapport. Nettverket der meldesystemet inngår viser seg å være ustabilt, der nytteverdien av meldesystemet er sterkt knyttet til om uønskede hendelser får et etterspill i form av tilbakemeldinger eller synlige tiltak i sykepleiernes avdelinger. Studien viser at intensjonen bak meldesystemet om læring ikke nødvendigvis er tilstrekkelig forankret i sykepleiernes avdelinger. Meldesystemet har et stort potensiale for praktisk nytte, da sykepleierne rapporterer hendelser ut fra en inngående kjennskap til pasientbehandlingen. Underrapportering av hendelser knyttes til utfordringen med å involvere sykepleierne i lokal kvalitetsforbedring på bakgrunn av rapporter om uønskede hendelser.
This thesis is a qualitative study of how nurses relate to adverse events and an electronic adverse event reporting system at a hospital. The purpose of the adverse event reporting system is to contribute to learning among healthcare personnel based on reports from the sharp end of the organization. Underreporting of adverse events in reporting systems is known from the literature. Data was collected from three focus group interviews conducted in three wards in a hospital. In the thesis the hospital is understood as a socio technical system. The analysis of the data finds inspiration in actor network theory (ANT), adopting a constructivist paradigm. ANT assumes that people, technology and organization are actors continuously interacting in networks where they negotiate about status. In the thesis it is found that adverse events are multifaceted actors that form different relations and acts in different networks. Negotiations about the reporting system status decide whether an adverse event is translated into a report. The network involving the reporting system is unstable. The perceived value of the reporting system is strongly related to adverse events being addressed in the form of feedback to the nurses, or in observed changes in the ward. The thesis indicates that the intention of learning from reported events is not necessarily reflected in the nurses wards. The reporting system is found to have great potential for quality improvement given nurses reporting adverse events based on their knowledge of challenges related to patient care. Underreporting of adverse events is found to be linked to the challenge of involving nurses in local quality improvement activities based on adverse event reports.