Abstract
Psykisk lidelse er den sykdomsgruppen som medfører flest tapte arbeidsår ved uførepensjon. Det er mulig å forebygge mot de mest kostnadskrevende behandlingene av denne sykdomsgruppen. Studien ønsker å bidra til å få en bedre oversikt og kunnskap over utviklingen av den psykiske helsen i befolkningen. På lang sikt kan en variasjon i fastlegenes bruk av psykiatriske takster si noe om forholdet mellom etterspørsel og tilbud etter psykiske tjenester på primært nivå. Ved å analysere variasjonen i bruken av psykiatriske takster fra et geografisk og økonomisk perspektiv, gis det mulighet til å få en bedre oversikt og kunnskap over primærhelsetjenester i psykiatri. Noe som kan bidra til færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Studien er kvantitativ og har analysert dataen fra Helseøkonomiskforvaltningen. Dataen omhandler fastlegenes takstbruk i psykiatri for 2012. Det er brukt multippel regresjonsanalyse til å analysere om det er en samvariasjon mellom variasjonen i bruken av psykiatriske takster og sosiodemografiske faktorer. Studien har også undersøkt om det er en sammenheng mellom en endring i honorarets sammensetning (refusjons + egenandel) i de ulike psykiatriske takstene og bruken av de takstene. Det gis støtte til en korrelasjon mellom variasjonen i bruken av psykiatriske takster og geografiske og økonomiske faktorer. Studien kan dermed bidra med antakelser og mulige forklaringer bak variasjonen i bruken av de psykiatriske takstene, og i forbruket av de psykiatriske takstene mellom kommunene. Studien har blant annet gitt støtte til en samvariasjon mellom en økning i folketettheten og en økning i snittforbruket av psykiatriske takster per innbygger, og antydet at det er lite sammenheng mellom en endring i økonomiske virkemidler og høyere forbruk av psykiatriske takster.