Abstract
Denne studiens formål var å indikere eventuelle effekter av miljøgifter i torsk fra indre Oslofjord. En rekke fysiologiske og molekylære biomarkører ble benyttet til dette formålet. Biomarkørene hadde potensialet til å indikere eksponering eller effekt av miljøgifter som PAHer, PCBer, dioksiner, metaller og pesticider. De fysiologiske indeksene, LSI, GSI og kondisjonsfaktoren, kan brukes som biomarkører, men er mest nyttig i den helhetlige vurderingen av torskens helsetilstand. Det ble funnet signifikant forskjell i størrelse (lengde og vekt) for 3 år gamle torsk, med større fisk i ytre sammenlignet med indre Oslofjord, men ingen forskjell mellom kjønn eller område for 1 og 2 år gamle fisk. Kondisjonsfaktoren var signifikant høyere i ytre Oslofjord, mens LSI og GSI var signifikant høyere i indre Oslofjord. Dette indikerer noe bedre helse for fisk i ytre Oslofjord (kondisjon) og tidligere kjønnsmodning for hunnfisk i indre Oslofjord (GSI og LSI). Det var signifikant høyere CYP1A-aktivitet og - protein i leveren i fisk fra indre Oslofjord sammenlignet med ytre Oslofjord, men signifikant høyere CYP1A-aktivitet i gjellefilament fra hannfisk innsamlet fra ytre Oslofjord, sammenlignet med indre Oslofjord. Dette indikerer at indre Oslofjord var belastet med CYP1A-indusere som PCBer og PAHer, og at kilden til disse stoffene var via maten heller enn direkte absorpsjon fra vannfasen over gjellene. PAH-metabolitter ble målt i galle og for 1-OH-pyren var det signifikant høyere nivå i fisk innsamlet fra indre sammenlignet med ytre Oslofjord. Det var ingen korrelasjon mellom 1-OH-pyren og noen av CYP1A-markørene, hverken i lever eller gjeller. For 1-OH-fenantren var det ingen signifikant forskjell mellom kjønnene eller områdene og for 3-OH-B(a)P var for få verdier over deteksjonsterskelen til at statistisk analyse kunne utføres. Det var ingen signifikant forskjell mellom kjønn eller område for AChE- og ALA-D-aktivitet, noe som indikerer at torsk fra indre Oslofjord ikke var påvirket av henholdsvis nevrotoksiske pesticider (f.eks. organofosfater og karbamater) eller bly. Denne studien inngår i et overvåkningsprogram for indre Oslofjord som har vært operativt siden 2002. Resultatene for CYP1A-aktivitet og -protein i lever samt 1-OH-pyren i galle var i overenstemmelse med tidligere studier som fant høyere nivå i indre Oslofjord. Dette indikerer at indre Oslofjord har vært forurenset med PCBer og andre AhR-ligander, samt pyren, over flere år.