Bakkehaugen kirke fra konkurranse til vigslet bygg (1939 - 1959): Et kirkebygg tar form

Abstract

Denne masteroppgaven er en arkitekturhistorisk undersøkelse av Bakkehaugen kirke. Mål for oppgaven har vært å finne ut hvordan kirken fikk sin form og sitt uttrykk. I forbindelse med dette har det også vært et mål å kartlegge prosessen fra konkurranseutkastet frem til kirken blir vigslet. Konkurransen ble utlyst i 1939 og kirken vigslet i desember 1959. Konkurranseutkastet var signert Ove Bang – en av våre mer kjente mellomkrigsmodernister, og den vigslede kirke er signert Erling Viksjø – en av våre mest særpregede etterkrigsarkitekter. Med et slikt langvarig prosjekt som møtte en del utfordringer av økonomisk art har det vært interessant å undersøke den arkitektoniske utviklingen som skjedde i løpet av disse 20 årene. To ganger måtte kirken omarbeides på grunn av manglende finansiering. Den andre gangen dette skjedde fikk spesielt stor konsekvens for kirkens form og uttrykk. Da ble kirkeanlegget tegnet helt på nytt og dette skjedde i en samtid der kirkearkitekturen i Norge var begynt på en rivende utvikling innen formeksperimenter og hvor kirkens arkitekt Erling Viksjø var underveis til å bli den arkitekten vi kjenner ham som, en arkitekt som først og fremst assosieres med den sandblåste betongen. Kombinasjonen mellom sandblåst betong og triangulærsnitt bidrar til å gi den lille kirken en helt egen stemning. Bakkehaugen er den første kirken i Norge med triangulærsnitt, og i min undersøkelse av mulige forbilder for kirkens form ble det klart at triangulærsnittet var et fenomen innen kirkebygg flere stedet enn i Norge. På omtrent den samme tid som Viksjø tegner det første utkast med naustform, blir denne typen kirke særdeles populær i USA og en viktig grunn til dette var at bygninger i naustform reduserte kostnadene i et byggeprosjekt. Det er sannsynlig at dette kan være opphav til Viksjøs bruk av naustformen i Bakkehaugen kirke. Hans eksperimenter i naturbetong og materialets potensial for en dekorert overflate har også en nær tilknytning til samtidens eksperimenter med betong som fasademateriale, selv om mitt mål har vært å vise at Viksjø hadde sin egen originale vri på dette. Min oppgave har således vært å belyse verket i sammenheng med ulike samtidsforhold innenfor en diskursiv ramme som omfatter handling og kommunikasjon og de tankesett og verdier som styrer dette. Jeg forsøkt å vise hvordan Bakkehaugen kirkes utvikling innen form og uttrykk har en tett sammenheng med samtidige forestillinger om modernistisk arkitektur og modernistisk kirkearkitektur.