Abstract
Oppgavens hovedformål er å drøfte om bildebøkene Annas himmel og Håret til Mamma henvender seg til både voksen- og barneleseren. Problemstillingen lyder derfor som følger: På hvilken måte henvender bildebøkene Annas himmel av Stian Hole og Håret til Mamma av Gro Dahle og Svein Nyhus seg til voksen- og barneleseren? Jeg har tatt utgangspunkt i bildebøkenes temaer og tekstenes tomme plasser for å besvare oppgaven. Jeg har av den grunn formulert to underspørsmål: Kan temaene i de to undersøkte bildebøkene gå på bekostning av voksenleseren, til fordel for barneleseren? Eller er noen temaer så vanskelige at de hovedsakelig henvender seg til voksenleseren, på bekostning av barneleseren? Det andre underspørsmålet retter oppmerksomhet mot tekstens tomrom: Bidrar tekstenes mange tomrom til at tekstene henvender seg til voksenleseren, på bekostning av barneleseren? I oppgaven har jeg først lagt vekt på analyser og tolkninger av Annas himmel, for så å følge omtrent samme struktur når det gjelder Håret til Mamma. Det er i all hovedsak analysene og drøftingene rundt tekstenes temaer og tomme plasser som er vektlagt i høyest grad. Bildeboken Annas himmel tematiserer død og sorg, mens det i Håret til Mamma fokuseres på psykiske lidelser og omsorgssvikt. Begge bøkene tar også for seg temaet Gud og religion. En analyse av bildebøkenes fremstillingsform kan gi grunnlag for å hevde at bildebøkenes temaer henvender seg til barneleseren. Analysen av temaene i sammenheng med voksenleseren viser at bildebøkene både kan gi innsikt og skape refleksjon for voksenleseren. En kan derfor hevde at bildebøkene også henvender seg til voksenleseren. Det vil med andre ord si at temaene i begge bildebøkene henvender seg til både voksen- og barneleseren, det Barbara Wall definerer som dual address. Både illustrasjonenes-, verbaltekstenes-, og summen av disse, ikonotekstens fortelling, har flere tomme plasser. Men de tomme plasser fins ofte i illustrasjonenes fortelling, i form av detaljer. Flere av detaljene kan symbolisere noe, og skaper dermed et tomrom i teksten som kan tolkes av både barne- og voksenleseren. Det vil med andre ord si at tekstens tomrom i form av detaljer både henvender seg til voksen- og barneleseren. De tomme plassene i teksten i form av hypertekstuelle forbindelsene er kanskje mer diskutable, spesielt i sammenheng med en henvendelse til barneleseren. Tekstenes tomme plasser oppstår også i form av hypertekstuelle referanser. De hypertekstuelle forbindelsene henvender seg til de leserne som gjenkjenner dialogene. Det er i all hovedsak voksenleseren. Men selv om de hypertekstuelle referansene primært henvender seg til voksenleseren, gjør de ikke dette på bekostning av barneleseren. Barneleseren vet ikke at han eller hun ikke forstår, noe som gjør at deres lesing av boken ikke blir ødelagt selv om de ikke gjenkjenner dialogene. Det vil med andre ord si at tekstenes tomrom ikke kan defineres som det Wall kaller double address. I lys av analysene og drøftingene blir dermed konklusjonen at bildebøkenes temaer og tekstenes tomme plasser henvender seg til både voksen- og barneleseren. Det vil si at bildebøkene Annas himmel og Håret til Mamma kan defineres som det Wall beskriver som bøker med en dual address.