Sammendrag
For hundre år siden var Negev-ørkenen, sør i dagens Israel, bebodd av titusener av beduiner. De kontrollerte hvert sitt territorium og løste disputter med egne lover. I dag bor de i Siyag, et avgrenset geografisk område nord i Negev. Her bor litt over halvparten av beduinene i egne byer bygget for dem, mens resten bor i landsbyer som staten ikke anerkjenner. Noen av disse landsbyene har eksistert siden før Israel ble opprettet. Andre oppstod da staten tvangsflyttet beduinene i Negev inn i Siyag på 50-tallet. De har ikke fått returnere til landsbyene sine, fordi staten har konfiskert jorda de lå på. Staten tilbyr ikke infrastruktur til de ikke-anerkjente landsbyene, som derfor ikke er koblet til vann- og elektrisitetsnettet. De har ikke barnehager og skoler, og heller ingen helseklinikker. Staten river de fleste nye konstruksjoner og ødelegger avlingene deres, ettersom de er ulovlige. Beduinene vil bo i landsbyene, men staten vil at de skal urbaniseres. Noen av beduinene hevder eiendomsrett over jord som har tilhørt deres slekt i flere generasjoner, men staten har til nå ikke anerkjent disse kravene. Dette har skapt en konflikt mellom staten Israel og den beduinske minoriteten. Prawer-Begin-planen ble utarbeidet for å løse denne konflikten. Ifølge planen blir noen av de ulovlige bosetningene anerkjent. Befolkningen i de landsbyene som ikke blir anerkjent må flytte til eksisterende bosetninger. I tillegg vil beduinene kompenseres for å oppgi landkravene sine. Planen møtte massiv motstand og ble trukket tilbake i desember 2013. Denne oppgaven skriver seg inn i en diskusjon om forholdet mellom Israel og den palestinske minoriteten. Et viktig element i denne diskusjonen er at Israel søker å kontrollere minoriteten, fordi de som minoritet oppfattes som en potensiell trussel mot den jødiske staten. Jeg vil argumentere for at konflikten mellom Israel og beduinene handler om kontroll over land, og ikke kontroll over minoriteten. Konflikten har oppstått fordi Israel ønsker territoriell kontroll over hele Det lovede land, noe som kolliderer med at beduinene ønsker territoriell kontroll over det som har vært deres territorium i generasjoner. Jeg vil hevde at Israels behov for territoriell kontroll har med at Israel er en bosetterstat og en sionistisk stat. Dette har ført til at Israel har brukt en rekke mekanismer for å skaffe seg territoriell kontroll over beduinenes jord. Tre av de viktigste mekanismene er planlegging, urbanisering og jødifisering, og jeg vil vise at disse tre mekanismene er konsekvenser av Prawer-Begin-planen. Prawer-Begin-planen oppsummerer forholdet mellom Israel og den beduinske minoriteten, og viser at dette ikke handler om å kontrollere en minoritet, dette handler om kontrollere land.