Abstract
Denne oppgaven undersøker hvor og hvordan kjønn fremtrer under lesningen av litterære tekster. Tolkninger av kjønn finner sted i et rom der teksten og leseren møtes, der deres forestillinger om kjønn enten divergerer eller konvergerer eller til tider gjør begge deler. Med utgangspunkt i feministisk og resepsjonsestetisk litteraturforskning vil jeg undersøke forskjellige aspekter ved forestillinger om kjønn i lesningen av tre noveller av to norske samtidsforfattere. De tre novellene jeg har valgt som gjenstand for min undersøkelse, er "Nede i kjelleren" og "Stuperne" fra Jeg kjenner dette huset (1999) av Merethe Lindstrøm og "Når dagen er omme" fra Folk har begynt å banke på (2007) av Bjarte Breiteig. Når en fortellerstemmes kjønn ikke uttrykkes eksplisitt, eller når tegn på hvilket kjønn stemmen innehar er vage eller nølende, blir lesningen min også preget av nøling. Novellene tydeliggjør mitt behov for å kategorisere etter kjønn, stiller spørsmål ved dette behovet, og gjør meg bevisst på ulike forestillinger om kjønn jeg tar med meg inn i teksten. Med dette blir jeg samtidig mer oppmerksom på omstendigheter der teksten eller jeg selv ikke nøler: på hvilke forestillinger jeg ikke umiddelbart stiller spørsmål ved. Oppgavens operative og gjennomgående begrep er nøling. Da jeg stoppet opp under en lesning for å reflektere over hva som utløste nøling, viste det seg umiddelbart å være en produktiv handling. Først og fremst vitnet det om usikkerhet, som i seg selv er interessant, dernest om vitebegjær, som er like tankevekkende. I tillegg åpenbarte det seg forestillinger om kjønn som ikke eksplisitt fantes i teksten, men som jeg i løpet av få sekunder hadde rukket å fylle den med likevel. Jeg mener disse mekanismene avspeiler litteraturens potensial til å si noe om kjønn, både i tekst og i tolkning.