Abstract
Denne masteroppgaven består for det første av en litteraturstudie om hvorledes aktivitet og kvalitet i primærhelsetjenesten kan påvirke spesialisthelsetjenestens ressursbruk, og dernest om hvorledes bedre kommunikasjon mellom primærleger og sykehusleger kan spille inn. Så er det med funn i litteraturen som bakteppe gjort en kvalitativ studie av fastlegers og sykehuslegers ønsker og forventninger til nye måter å samarbeide med hjelp av elektroniske verktøy. Litteraturen gir ikke noe entydig svar på hvordan ulike helsetjenestenivå kan spille bedre sammen for å oppnå mer effektive, trygge og likeverdige tjenester, og det er begrenset kunnskap om hvordan IKT kan bidra. Mange, og trolig de fleste implementeringer av nye IKT-verktøy i helsetjenesten skjer uten at nytte er sannsynliggjort i forkant eller lar seg påvise i etterkant. Reformer og IKT-utvikling i helsetjenesten er i økende grad styrt av overordnede politiske beslutninger fattet på et variabelt kunnskapsgrunnlag. Funnene i denne undersøkelsen håpes å bidra til en økt forståelse for at helsearbeidere, informatikere og forskere må arbeide tett sammen for at politisk besluttede e-helsereformer skal bli faktiske og praktiske suksesser.
This master thesis consists of a review of the literature concerning how activity and quality in primary care may influence on resources and expenditure in secondary care, and whether improved levels and methods of communication between GPs and specialists may improve overall quality in the delivery of health care services. In the second part of the thesis a qualitative study is presented, based on interviews with both GPs and hospital doctors, where the aim was to describe doctors expectations for a future with electronic dialogues supplementing referrals, and patients access to these communications.