Abstract
Feltarbeidet har foregått blant unge kvinner i Oslo fra april 2013 til november 2014. Avhandlingens tema og analyser vil baseres på data innsamlet fra informanter i gruppen 23-30 år og 50-60 år. Denne avhandlingen ser på femininitet som konstruert i kulturelle kontekster, og tar for seg hvilke ytre strukturer som bidrar til vår forståelse av femininitet. Her står kulturelle kategorier som individualisme, autonomi, selvrealisering og tilknytning til naturen og det naturlige sentralt, samtidig som en ser at media, markedsføring og visuelt materiale legger kraftige føringer for hva som regnes som akseptabel femininitet i forhold til kvinners kropp og utseendet. Media og markedsføring påvirker kvinner til å handle på retusjerte, uoppnåelige kroppsidealer gjennom forskjellige type pleiepraksiser. Avhandlingen fokuserer på pleiepraksiser som omhandler det «å fikse seg», treningsmetoder for å få en spretten, stor rumpe, som har vist seg å hatt en økende verdi i vestlige samfunn de siste par årene, samt betraktninger rundt kvinnelig kroppshår som tabu. Samtlige av mine informanter uttrykte at de følte på et økende press utenfra, med strenge rammer for hva som var akseptabelt. Dette fører til at mye tid går til organisering og regulering av kropp og femininitet i hverdagen. Sosial aksept, endring av kroppsfasong, oppmerksomhet, anerkjennelse, følelsen av å være tiltrekkende, større selvtillit, bedre selvbilde, velvære, følelse av kontroll, disiplin, helse og sunnhet virker å være motiverende faktorer for feminin praksis. Et av målene med oppgaven er, gjennom beskrivelser av informanters forhold til egen kropp og ofte tabubelagte komplekser, er å kunne åpne for en bredere diskurs rundt hva en kvinne oppfattes som og hva femininitet kan være.