Abstract
Vold er et alvorlig folkehelseproblem, med store omkostninger for individ og samfunn, og med potensielt omfattende og langvarig skadevirkninger for de som rammes. Graviditeten kan være en sårbar tid for mor og barn. Vold i svangerskapet kan forårsake alvorlige helsekomplikasjoner for både den gravide og det ufødte barnet, og innebærer en forhøyet risiko for dødelig utfall for dem begge. Voldseksponering i fosterlivet kan påvirke hjerneutviklingen, og resultere i ulike funksjons- og utviklingsforstyrrelser for barnet. Som del av regjeringens nasjonale innsats rundt vold i nære relasjoner og tidlig intervensjon, ble det våren 2014 publisert nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen som anbefaler rutinemessig voldskartlegging av alle gravide. Jordmødre har en viktig rolle i dette kartleggingsarbeidet, da de møter mange av de gravide. Formålet med dette masterprosjektet er å utforske jordmødres refleksjoner og opplevelser knyttet til å spørre om vold og håndtering av voldstematikk, for å identifisere sentrale faktorer som jordmødrene vektlegger. En intensjon bak masterprosjektet er at den erfaringsbaserte kunnskapen kan komme videre utvikling og implementering av voldskartlegging til gode, både for jordmødre og andre yrkesgrupper. Videre å kunne gi innspill til sentrale myndigheter og utdanningsinstitusjoner, som ledd i satsningen på tidlig innsats. Det ble benyttet kvalitative forskningsintervju for å besvare problemstillingen hvilke forutsetninger og barrierer opplever jordmødre har betydning for å skulle spørre om vold i svangerskapet . Intervjuutvalget består av 10 kommunejordmødre, hvorav 9 har gjennomført opplæringprogrammet Tidlig Intervensjon. Jordmødrene er rekrutterte fra ulike distrikt og landsdeler. Hovedfunnene viser at særlig personlige, og også strukturelle, faktorer får innvirkning på jordmødrenes håndtering av voldskartlegging og -tematisering. Flere uttrykker økt mestring og gode erfaringer fra praksis, og at mer vold avdekkes nå som spørsmål stilles. Samtidig formidles voldstematikk som utfordrende, og det beskrives en uro for å stille for nærgående spørsmål om et sensitivt tema, samt følelsen av å invadere privat sfære. Allmenngjøring av tematikken og felles pålegg om å spørre alle, fremheves av jordmødrene at kan lette kartleggingsoppgaven. Forskningsresultatene indikerer viktigheten av kunnskap, veiledning og trygghet i rollen, og samtidig synliggjøres behovet for en god tiltakskjede, samt et juridisk handlingsgrunnlag for å muliggjøre tidlig intervensjon. Sett opp mot regjeringens fokus og satsningsområder, forskningens kunnskap om sårbarhet tilknyttet vold og svangerskap, og viktigheten av tidlig innsats, har dette forskningsprosjektet synliggjort at det er mange hindrende faktorer i praksis, til tross for god intensjon. Videre styrking og utrustning av svangerskapsomsorgen fremstår som et viktig satsningsområde i arbeidet med vold i nære relasjoner og tidlig forebygging fremover.