Abstract
Formål: Å undersøke sammenhengen mellom norske menns kroppsmasseindeks (BMI) ved 18 års alder og utdanningsnivå målt minimum sju år senere, kontrollert for intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn. Metode: 703 810 norske menn født fra og med 1950 til og med 1977 er undersøkt ved hjelp av registerdata. Informasjon om kroppsmasseindeks og intelligens ved alder ca. 18 år er hentet fra Forsvarets sesjonsregister. Denne informasjonen er koblet opp mot informasjon om utdanning og foreldres utdanning (sosioøkonomisk bakgrunn) fra Statistisk sentralbyrås Nasjonal utdanningsdatabase (målt ved minimum 25 års alder). Det er utført logistisk regresjonsanalyse, hvor det er beregnet odds ratio-verdier som beskriver muligheten for å ende opp med høyere utdanning for ulike BMI-kategorier. Det er kontrollert for intelligens, sosioøkonomisk bakgrunn og fødselsår. Resultater: Menn som ved 18 års alder hadde en BMI-verdi tilsvarende fedme (BMI≥30), hadde, sammenlignet med menn som var normalvektige på sesjon (18,5≤BMI<25), lavere sjanse for å ha oppnådd høyere utdanning målt minimum sju år senere (OR .43). Også overvektige ((25≤BMI<30) OR .67) og undervektige ((BMI<18,5) OR .83) var underrepresentert i høyere utdanning. Sammenhengene var stabile over hele det aktuelle tidsrommet. Konklusjon: Svært overvektige norske menn gjør det dårligere i utdanningssystemet, uten at dette skyldes samvariasjon med intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn. Stigmatisering av svært overvektige i samfunnet generelt, og i skolen spesielt, er en mulig forklaring på den negative sammenhengen.