Hide metadata

dc.contributor.authorNesset, Liv Marit
dc.date.accessioned2015-01-27T23:01:26Z
dc.date.available2019-06-28T22:46:19Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationNesset, Liv Marit. "Når kroppen snakker" En kvantitativ pilotstudie av sammenhengen mellom kroppsspråk og affektbevissthet. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/41961
dc.description.abstractBakgrunn: God håndtering av følelser kan sies å spille en sentral rolle for psykiske helse. Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) er en terapiretning som benytter kroppsspråk for å vurdere pasientens håndtering av følelser. Ifølge denne teorien og flere andre perspektiver er god følelseshåndtering assosiert med høyere kognitive funksjoner. Antakelsen er at motoriske bevegelser og respiratoriske sukk (tverrstripet muskelaktivering) som respons på følelsesaktivering indikerer at individet har tilgang til kognitive funksjoner som benyttes for å håndtere følelser på en god måte. For å teste hypotesen empirisk har studien undersøkt sammenhengen mellom tverrstripet muskelaktivering ved spørsmål om sinne, og verbale mål på håndtering av følelser slik det måles i affektbevissthetsintervjuet (ABI). Metode: Data ble hentet fra en studie ved Linköping Universitetet der 46 psykoterapistudenter var intervjuet og skåret med affektbevissthetsintervjuet selv/andre (ABI s/a). Intervjuene var tatt opp på film og utgjorde materialet for utviklingen og skåringen av bodily affective mobilizability scale (BAMS). Indre konsistens i BAMS ble undersøkt med Chronbach s Alpha og Pearsons produkt-moment korrelasjonskoeffisient. Sammenhengen mellom skårene i ABI og BAMS ble testet ved bivariate korrelasjonsanalyser. Resultater: Funnene viste at det var sterke sammenhenger mellom flere av affektbevissthetsnivåene i ABI og skårer på BAMS der det ble beregnet hvert individs gjennomsnittskåre av sukk og motoriske bevegelser (BAMS snitt). BAMS snitt korrelerte høyest med affektbevissthetsskåren på sinne, oppmerksomhet og global affektbevissthet. Konklusjon: Resultatene peker mot at høy grad av motoriske bevegelser og respiratoriske sukk ved følelsesaktivering kan indikere at individet er bevisst egne følelser og håndterer dem på en relativt god måte. Da studien er å betrakte som en pilotstudie, er det nødvendig med videre utforskning der sammenhengene undersøkes på tvers av flere populasjoner og affekter.nor
dc.language.isonor
dc.title"Når kroppen snakker" En kvantitativ pilotstudie av sammenhengen mellom kroppsspråk og affektbevissthetnor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-01-27T23:01:25Z
dc.creator.authorNesset, Liv Marit
dc.identifier.urnURN:NBN:no-46360
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41961/34/Nr-kroppen-snakker1.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata