Hide metadata

dc.contributor.authorHamre, Karin
dc.date.accessioned2014-10-06T22:00:23Z
dc.date.available2014-10-06T22:00:23Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationHamre, Karin. Kvinners tidsklemmer og omsorgsklemmer - en kvantitativ studie om kvinner og sykefravær. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/41383
dc.description.abstractI denne oppgaven undersøker jeg om sykefraværet til yrkesaktive kvinner i alderen 25-67 har en sammenheng med deres omsorgsforpliktelser, med et spesielt fokus på yrkesaktive kvinner som gir «dobbeltomsorg». Jeg sammenlikner yrkesaktive kvinner med ulike omsorgsforpliktelser, derav kvinner med kun «barneomsorg», kun «foreldreomsorg», «dobbeltomsorg» og «ingen omsorg». Disse fire omsorgskategoriene skiller seg fra hverandre på en slik måte at det kan tenkes å ha betydning for sykefraværet. Analysene er basert på survey-data fra NorLag panel, med måletidspunkt i 2002/2003 og 2007/2008, og LOGG 2007/2008. I tillegg benyttes det tilkoblete registerdata om sykefravær utover arbeidsgiverperioden (>16 dager). I et større perspektiv er denne masteroppgaven et bidrag til forskningen om hvilke konsekvenser «eldrebølgen» kan få for den yngre, yrkesaktive befolkningen. Tidligere studier på området er opptatt av de demografiske endringene, konsekvenser for de eldre og velferdsstatens økonomi. I denne oppgaven skal jeg rette blikket mot de uformelle omsorgsgiverne. Individer med omsorg for små barn og aldrende foreldre, men med et hovedfokus på de som både gir omsorg til små barn og hjelpetrengende forelde, såkalt «dobbeltomsorg». Tidligere forskning indikerer at det er middelaldrende kvinner som i størst grad yter uformell omsorg til familiemedlemmer. Samtidig har norske kvinner mye høyere sykefravær enn menn. Jeg spør om det finnes noen sammenheng mellom kvinners omsorgsforpliktelser og sykefravær? Hovedproblemstillingen dreier seg om hvorvidt sykefraværet til kvinner som gir «dobbeltomsorg» skiller seg fra sykefraværet til kvinner uten eller med andre typer omsorgsforpliktelser. Tidligere forskning har i stor grad fokusert på sykefravær hos kvinner med små barn, mens denne studien tar hensyn til flere omsorgsforpliktelser, i kombinasjon og hver for seg. Såvidt undertegnede er klar over finnes det ingen norske studier om sammenhengen mellom yrkesaktive kvinners sykefravær og «dobbeltomsorg». Derimot finnes det en del studier om sykefraværet til yrkesaktive kvinner med små barn og et begrenset utvalg studier om sykefraværet til kvinner med hjelpetrengende foreldre. Tidligere studier indikerer at det er en sammenheng mellom omsorgsforpliktelser og sykefravær, men resultatene er ofte mangelfulle og med svært ulike resultater. Teoretisk antas det at omsorgsforpliktelser kan påvirke sykefraværet på to måter: Den ene ved at uformelle omsorgsforpliktelser i kombinasjon med yrkesaktivitet er en belastning på helsen som fører til sykefravær. Den andre er holdninger til sykefravær, slik at sykefravær anses som et rasjonelt valg både økonomisk og i allokering av tid. I den første analysen studeres sykefraværet til kvinner med hjelpetrengende foreldre over tid for å finne ut om det er tendenser i sykefraværet som kan skyldes omsorgsgivingen ved hjelp av fasteffektanalysen, «first-difference». Hensikten er å undersøke om hjelpetrengende foreldre faktisk har noen effekt på omsorgsgivernes sykefravær ved å studere endringer i sykefraværet til de som ga «foreldreomsorg» på tidspunkt 1 eller tidspunkt 2, ga «foreldreomsorg» på begge tidspunktene eller ikke ga «foreldreomsorg» på noen av tidspunktene. Resultatene viser at sykefraværet endrer seg etter endringer i «foreldreomsorgen». Respondenter som har gitt «foreldreomsorg» i løpet av perioden har først og fremst et gjennomgående høyere sykefravær enn totalgjennomsnittet. De som ga «foreldreomsorg» på begge tidspunkt har et stabilt høyt sykefravær, de som begynte å gi «foreldreomsorg» mellom de to tidspunktene har et økende sykefravær, og de som sluttet å gi «foreldreomsorg» mellom de to tidspunktene reduserer sitt sykefravær. I den andre analysen studeres forholdet mellom omsorgsforpliktelser, sannsynligheten for minst ett langtidsfravær og gjennomsnittlig varighet på sykefraværet ved hjelp av hurdleanalyse. Fire kategorier yrkesaktive kvinner mellom 25-67 år identifiseres basert på respondentenes grad og type omsorgsforpliktelse. Hensikten med denne analysen er en antakelse om at flere omsorgsforpliktelser (les: «dobbeltomsorg») i kombinasjon med yrkesaktivitet gir mer sykefravær, både høyere sannsynlighet for sykefravær og sykefravær av lenger varighet. Resultatene viser at yrkesaktive kvinner som gir «dobbeltomsorg» skiller seg fra kvinner med andre typer eller uten omsorgsforpliktelser på en rekke områder. De har blant annet god egenrapportert helse, lavere inntekt, lavere utdanning og det er flere som jobber deltid. Kontrollert for individuelle kjennetegn viser analysene at sannsynligheten for sykefravær er høyest for kvinner med «barneomsorg» og lavest for kvinner med «dobbeltomsorg», men når analysene gjøres separat for deltids- og heltidsarbeidende kvinner, har kvinner som gir «dobbeltomsorg» sykefravær av lenger varighet sammenliknet med de andre omsorgsgruppene. Resultatene indikerer at høyere omsorgsbyrde i kombinasjon med yrkesaktivitet gir lengre varighet på sykefraværet. Resultatene indikerer også en mulig seleksjon eller at mange kvinner løser klemme mellom jobb og omsorgsforpliktelser ved å jobbe deltid.nor
dc.language.isonor
dc.subjectsykefravær
dc.subjectsick
dc.subjectleave
dc.subjectsandwichgeneration
dc.subjecthealth
dc.subjectcaring
dc.subjectelderly
dc.subjectageing
dc.subjectchildren
dc.titleKvinners tidsklemmer og omsorgsklemmer - en kvantitativ studie om kvinner og sykefraværnor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-10-06T22:00:23Z
dc.creator.authorHamre, Karin
dc.identifier.urnURN:NBN:no-45927
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41383/1/Hamre_Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata