Abstract
Dette er en masteroppgave i Psykososialt Arbeid ved Institutt for Klinisk Medisin ved Universitetet i Oslo. Oppgaven er skrevet som en artikkel og en refleksjonsoppgave. Studien baserer seg på data fra en helhetlig gjennomgang av alle registrerte overdosedødsfall i Oslo fra 2006 til 2008. Gjennomgangen ble gjort av Senter for rus og avhengighetsforskning ( SERAF ) på vegne av Oslo Kommune. Hensikten med studien var å undersøke påørendes erfaringer med å miste et familiemedlem i overdosedødsfall. Utvalget bestod til slutt av sju mødre. Studien er kvalitativ i tråd med fenomenologisk vitenskapsfilosofi. Pårørende beskrev sine erfaringer før, ved og etter overdosedødsfallet. Hovedfunnet er sammenfattet i en ny beskrivelse som : å gå i stykker. Erfaringene preget deltakerne fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Deltakerne opplevde lite sosial støtte og anså fordommer mot rus både i samfunnet og hos helse og sosialpersonell som en medvirkende årsak til dette. Funnene er sett i lys av Antonovskys teori om salutogenese. Det er lite forskning på pårørende innen rusfeltet generelt. Forskning om det å miste et barn og sorgen rundt dette ble derfor ansett som mest relevant innen forskningslitteraturen