Abstract
Mål: Innhente erfaringer fra høyskoleutdannet helsepersonell om hvordan de nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern er implementert i psykiatriske poliklinikker. Jeg har beskrevet hvordan høyskoleutdannet helsepersonell erfarer å kartlegge selvmords risiko hos pasienter, og hvordan de opplever sin egen kompetanse opp mot krav om faglig forsvarlighet. Metode: Det ble gjennomført 7 semi-strukturerte intervjuer av høyskoleutdannet helsepersonell for innhenting av data. Intervjuene ble transkribert og analysert med systematisk tekstkondensering etter en firetrinns modell beskrevet av Malterud. De meningsbærende temaer som ble plukket ut gav grunnlag for analysen og utviklet til nye beskrivelser. Resultat: Retningslinjene var implementert i ulik grad. Omfanget av opplæring varierte. Alle gjennomførte kartlegging av selvmordsrisiko. Et fåtall erfarte at retningslinjene fungerte tilfredsstillende med hensyn til ansvar og rolle. Utvalget erfarte at de hadde kompetanse i å kartlegge selvmordsrisiko, men det var behov for støtte og ytterligere opplæring i journalføring. Konklusjon: Retningslinjene ble praktisert ulikt i de psykiatriske poliklinikkene i klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold HF. Implementering syntes å avhenge av tydelig forankring i ledelsen. Internkontroll førte til bedre rutiner og avklarte ansvarsområder. Dette gav trygghet for de ansatte. Uavklarte rutiner og ansvarsområder førte til etiske dilemmaer og mer usikkerhet. Samarbeid med akutt-ambulant team kan være et tiltak for å redusere at pasienter med aktiv selvmordsproblematikk henvises poliklinikk. Høyskoleutdannet helsepersonell kan ha nytte av ytterligere opplæring i journalføring for å sikre at dokumentasjon utføres forsvarlig.