Abstract
Studiens hensikt er å se på sykepleiere som egen gruppe i kategorien «etterlatte helsepersonell». En kartlegging av deres opplevelse og erfaring vil kunne bidra til å bedre oppfølgingsrutiner av helsepersonell etter selvmord av inneliggende pasienter. Helsepersonell som jobber med mennesker i krise vil med stor sannsynlighet oppleve et selvmord i løpet av sin karriere. En slik opplevelse kan prege en på mange ulike måter. Jeg ønsker å skape større forståelse for hvordan sykepleiere på en psykiatrisk akuttpost erfarer en slik hendelse og hvilken oppfølging som er av betydning etter et selvmord. Problemstilling: «Hvordan beskriver sykepleiere på en psykiatrisk akuttpost sine erfaringer og opplevelser av å miste en inneliggende pasient i selvmord?» I studien er det benyttet en kvalitativ metode med et beskrivende og utforskende design. Data er hentet gjennom kvalitative, semistrukturerte, individuelle intervjuer. Det er intervjuet seks spesialsykepleiere fra psykiatriske akuttavdelinger for å få frem den enkeltes opplevelse. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Informantene beskriver reaksjoner som sjokk, sorg, skyld og selvbebreidelse etter pasientens selvmord. Sykepleiernes reaksjon henger sammen med deres relasjon til pasienten, deres relasjon til pårørende og hvor involvert de var i hendelsen. Informantene fremhevet at det som hjalp dem etter selvmordet var å komme raskt tilbake på jobb, støtte i eget fellesskap og en psykologisk autopsi av hendelsen. Flere av informantene tenkte fortsatt på hendelsen i dag. I studien ser vi at helsepersonell har flere av de samme reaksjonene som etterlatte pårørende etter et selvmord. Hos sykepleierne var skyldfølelsen sentral og dette kan knyttes til det ansvaret en har som sykepleier for å ivareta pasienten. Studien har også vist at oppfølgingsrutinene for ivaretakelse av helsepersonell etter pasientselvmord varierer fra avdeling til avdeling. Det er funnet at enkelte elementer bør være tilstede i oppfølgingsplanen for å oppnå en optimal debrief. Det understreker at det er et behov for en nasjonal veileder for oppfølging av helsepersonell etter selvmord.
The purpose of this study is to look closer at nurses as a separate group in the category "health workers as suicide survivors". A study of their experience will contribute to a better support procedure by health workers after suicide of inpatients. Health professionals who work with people in crisis will most likely experience a suicide in the course of his or her career. Such experience may affect one in many different ways. I want to create a greater understanding of how nurses in a psychiatric acute ward experience such an event and follow-up, and what they see as important after experiencing a suicide. This study has a qualitative method and a descriptive and exploratory design. Data were collected through qualitative, semi-structured individual interviews. Six psychiatric nurses from psychiatric acute wards were interviewed about their individual experience after a patient suicide. The study has a phenomenological - hermeneutic approach. The informants in the study describe shock, grief, guilt and self-blame as main reaction to the inpatient suicide. How strongly they reacted after the suicide was related to the nurses' relationship with the patient, with the bereaved relatives and how involved they were in the incident. It's difficult to know exactly what one needs after such an experience, but the informants appointed three things that helped them after the suicide. To quickly return to work, support within their workplace and a psychological autopsy. Many of the informants still thought about the incident today. In this study, it is found that health workers have similar reactions as bereaved relatives, after a suicide. There are rather few incidents that induce such a strong feeling of guilt, then a suicide. The nurses guilt was related to the responsibilities one has as a nurse, to attend to the patient. The study has shown that follow-up procedures after a suicide vary from department to department. In the study it is revealed that certain elements should be present in suicide follow-up procedures to get an optimal debrief. This confirms that there is a need for national guidelines for helping health workers as suicide survivors. As of today such guidelines doesn t exist.