Abstract
Formål og problemstilling: Personer som har behov for et alternativ, eller supplement til tale, er prisgitt omgivelsenes kunnskap om alternativ og/ eller supplerende måte å kommunisere på. Videre omgivelsenes evne til å formidle informasjon til aktuelle arenaer der individene er deltagende. I Norge var det i 2011, 16000 personer som ikke kunne benytte tale som kommunikasjonsform. Blant disse var 6500 barn og unge i alderen 1-18 år (KD, 2011). Formålet med oppgaven er å belyse hvordan status er på informasjonsoverføring fra skolen til bolig angående brukeres anvendelse, utvikling, og behov for støtte ved bruk av ASK. Jeg ønsker å få svar på dette ved hjelp av boliglederes erfaringer. Følgende problemstilling er utarbeidet: Hvilke erfaringer har boligledere om skolens informasjonsoverføring knyttet til brukernes anvendelse av alternativ- og supplerende kommunikasjon og hvordan varierer erfaringene med skoletype? Teori som er anvendt danner bakteppe for oppgavens forståelse. Den omhandler blant annet kommunkasjon, alternativ- og supplerende kommunikasjon, mens hovedtyngden i det teoretisk grunnlaget er forbeholdt informasjonsoverføring. Metode: Kvantitativ tilnærming med survey som datainnsamlingsverktøy er benyttet i denne undersøkelsen. Utvalget består av ledere av barne- og eller avlastningsboliger som har brukere uten funksjonell tale i grunn- eller videregående skole. Analyse: Kvantitativ deskriptiv data er samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Data er kodet, bearbeidet og analysert ved hjelp av både Microsoft Excel og SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Data blir fremstilt i frekvenstabeller og krysstabell. Ved anvendelse av khi-kvadrat test er signifikans målt. Signifikansnivå er satt til 0,05. Det innebærer 95 prosent sannsynlighet for at det er sammenheng mellom variablene. Styrken på sammenheng vil bli analysert av korrelasjonsmål phi og Cramers-V. Resultat og konklusjon: Analysen viser signifikant sammenheng mellom anvendelse av ASK i skolen og anvendelse av ASK i bolig på signifikansnivå 0,05. Mål av korrelasjonen, viser at sammenhengen er sterk. Det er noe ulike erfaringer om skolens informasjonsoverføringer om ASK til bolig. Resultatet viser at det kun var 11,2 prosent ASK-brukere som fikk overført informasjon om ASK til bolig via kontaktbok eller medbrakt grafiske tegn. Disse ASK-brukerne var alle avhengig av nærpersoner til å betjene eget kommunikasjonshjelpemiddel. For 60,6 prosent forelå ASK-informasjon ved ansvarsgruppemøte og for de resterende 28,2 prosent brukerne forelå ikke ASK-informasjon verken på ansvarsgruppemøte eller i kontaktbok. Boliglederne som har ytret seg om savn forteller at de ønsker mer konkret informasjon om hva som jobbes med i skolen, bedre informasjon om grafiske tegn og boliglederne ønsker tettere dialog med skolen. Sammenhengende grunn- og videregående skole var den skoletype som gav mest ASK-informasjon til boligen gjennom kontaktbok ut fra brukerantallet som er representert ved skolen (4 av 10), etterfulgt av videregående skole (1 av 10) og barneskole (3 av 42). Ungdomsskolen overførte ikke ASK-informasjon til noen av sine elever. For 20 brukere uten funksjonell tale foreligger ingen informasjon om ASK, disse er fordelt på alle skoletypene. 5 av 10 i videregående skole, 4 av 10 i sammenhengende grunn – og videregående skole, 10 av 42 i barneskolen og 1 av 10 i ungdomsskolen. Ved alle skolene er det et stort forbedringspotensial med å informere bolig om brukers kommunikasjon. Ved alle skoletypene er det også et misforhold mellom behov og bruk av ASK i skolen i følge boliglederne, og misforholdet øker i bolig.