Abstract
Denne oppgaven bygger på et feltarbeid blant ansatte i to barnehager og blant arbeidsløse som brukte tiden sin på frivillig arbeid i en frivillig organisasjon. Feltarbeidet ble utført i en kommune på Østlandet i Norge, fra januar til oktober i 2013. Oppgaven tar for seg hvordan ambivalens og moral gjør seg gjeldende på de to arenaene. Dette vises gjennom tre empiriske eksempler: Hvordan moral og ambivalens knyttet til sårbarhet gjorde seg gjeldende i og rundt statusen arbeidsledig i et frivillig arbeid. Hvordan jeg opplevde manglende tilgang på grunn av min posisjon i feltet, som ble sett på som en belastning for mennesker i en sårbar situasjon. Dette bar preg av særegne moralske og ambivalente holdninger. Hvordan barnehagen kunne synes å være en tvetydig arena gjennom å være et sted for «billig» arbeidskraft og samtidig en høykompetent tjenesteyter og et sted der unge assistenter hadde et ambivalent forhold til sin arbeidsplass. På den ene siden «elsket» de jobben sin på den andre siden var det en jobb de ikke ville fortsette med. Det kunne synes som at de behandlet den som en mellomstasjon før de skulle videre for å ta høyere utdanning. Det empiriske grunnlaget i oppgaven, blir særlig knyttet opp til medlemskapet i den norske velferdsstaten og en dominerende moralsk diskurs knyttet til arbeid og arbeidsløshet, utdanning og utdannings(løshet). Den dominerende moralske diskursen kommer ut av relasjonen mellom den norske velferdsstaten og medlemmene (innbyggerne) i den norske velferdsstaten, som i oppgaven ses på som en gavebytterelasjon. Det vil gå frem i oppgaven at jeg forstår de unge assistentene og de arbeidsløse og frivillige sin opplevelse av sin tilværelse å være påvirket av samme moralske diskurs. Det uttrykkes gjennom de unge assistentene som vil videre fra en mellomstasjon og de arbeidsløse som er sårbare. Begge «feltene» synes å være påvirket av et ideal om lineære karrierer. Konsekvensene av dette idealet belyses gjennom det empiriske materialet.