Abstract
Medieproduksjon har blitt en viktig del av ungdoms fritidskultur. Internett, utbredelsen av digitalt opptaksutstyr og redigeringsprogrammer for skrift, lyd og bilde har gjort det enkelt å skape og dele innhold. Mediearenaen preges derfor av nye måter å skrive på ved bruk av et bredt spekter uttrykksformer. I skolen har medieproduksjon fått sin plass gjennom kompetansemål knyttet til digitale ferdigheter og produksjon av sammensatte tekster (KD, 2010, 2012). Denne oppgaven handler om relevansen av nye kulturelle redskaper for meningsproduksjon for arbeidet med tekstproduksjons i tradisjonelle skolefag. Studien retter fokus mot siste års elever på den yrkesfaglige studieretningen Medier og Kommunikasjon (MK) i videregående. Gjennom arbeidet med sine programfag får medier og kommunikasjonselevene bred erfaring med medieproduksjon innenfor en formell undervisningskontekst. På denne spesielle læringsarenaen er det mulig for dem å integrere erfaringer de har fra mediepraksiser på fritiden. Denne oppgaven undersøker hvordan elevene drar veksel på erfaringer fra mediefaget inn i fellesfaglige læringsprosesser hvor de produserer tekst. Det empiriske materialet i denne studien består av en nasjonal spørreundersøkelse blant MK-elever, samt casemateriale fra et tverrfaglig prosjekt hvor en gruppe 3MK-elever arbeidet tverrfaglig med mediefag og norsk. Spørreundersøkelsen er en oppfølgingsstudie til studiet Morgendagens Medieprodusenter, og retter seg mot et representativt utvalg 3MK-elever skoleåret 2011/2012. Det kvalitative materialet er hentet fra forskningsprosjektet Local Literacies and Community Spaces (Learning Lives) og består av oppgaveteksten og produktene fra et tverrfaglig prosjekt som en 3MK-klasse arbeidet med over noen uker høstsemesteret 2011. Jeg har særlig sett på et gruppearbeid der elevene lagde en musikkvideo basert på Ibsens teaterstykke Hedda Gabler. Med disse dataene belyses følgende to forskningsspørsmål: 1. Hvilken betydning har MK-elevenes literacy fra mediefaget for arbeid med tekstproduksjon i fellesfagene? 2. Hvilke literacy-praksiser kjennetegner MK-elevenes tverrfaglige prosjekter mellom MK og fellesfag? Den metodiske tilnærmingen i oppgaven baserer seg på både kvalitativt og kvantitativt datamateriale. Det første forskningsspørsmålet baserer seg på data fra spørreundersøkelsen, mens det siste forskningsspørsmålet belyses av både spørreskjemadata og casemateriale. Oppgavens teoretiske rammeverk bidrar til å forstå MK-elevenes medieproduksjon som literacy-praksiser. Innenfor forskningstradisjonen New Literacy Studies har man forstått literacy som en samlebetegnelse for et sett av sosiale praksiser hvor lesing og skriving foregår på ulike måter. Denne studien tar utgangspunkt i dette perspektivet for å forstå betydningen av kulturelle redskapene som MK-elevene tar i bruk i spesifikke kontekster. Videre baserer oppgaven seg på et multimodalitetsperspektiv (Kress 2003) på tekst og tekstproduksjon som analytisk verktøy for å belyse literacy-praksiser i elevenes tverrfaglige prosjekter. Resultater: Gjennom spørreundersøkelsen framkom det at norskfaget, etterfulgt av historie, er arenaene hvor MK-elevene i størst grad opplever at de får bruk for sine kunnskaper og produksjonsferdigheter fra mediefag. Både norsk og historiefaget skiller seg klart fra de andre fellesfagene ved at elevene her i større grad opplever å få bruk for teoretiske mediekunnskaper enn praktiske ferdigheter knyttet til medieproduksjon. Undersøkelsen viser imidlertid at det er store forskjeller knyttet til hvordan elevene opplever utbredelsen av medieproduksjon i disse fagene. Der mange elever oppgir at medieproduksjon er relativt vanlig, svarer samtidig en enda større andel av elevene at denne typen arbeid foregår svært sjeldent. Dette mønsteret er spesielt tydelig i norskfaget. Det andre hovedfunnet er at det eksisterer ulike typer literacy-praksiser i MK-elevenes tverrfaglige prosjekter. Audiovisuelle sjangre utgjør over en tredjedel av elevenes produksjoner. Samtidig oppgir mange elever at produktet de lager i disse prosjektene er skriftbaserte tekster eller presentasjoner. Dette uttrykker at kulturen som preger mediefagets tekstpraksiser synes å være institusjonelt forankret i tverrfaglige prosjekter, samtidig som mange elever arbeider med tradisjonelle «skolske» teksttyper. Innenfor de samme klassene er det mer eller mindre variasjon knyttet til teksttyper og tema. MK-elevene på enkelte skoler lager tekster om svært ulike tema og/eller ulike teksttyper i det samme prosjektet, mens elever på andre skoler lager samme teksttype om samme temaer. Disse funnene uttrykker ulike grader av valgfrihet i tverrfaglige prosjekter, som knyttes til handlingsrom for design (Kress 2003). Tekstanalysen synliggjør hvordan handlingsrommet i et konkret prosjekt konstitueres ved at elevene selv må velge hvordan innholdet skal formidles. I prosjektet med musikkvideon løser elevene oppgaven gjennom å trekke på erfaring og kunnskap fra ulike diskurser. I dette arbeidet blir elevenes literacies ressurser i møte med fagstoffet, hvilket understrekes ved at de selv gjør sine kunnskaper og ferdigheter relevant for oppgaven. Ved å remikse innhold tilfører elevene nye lag av mening til et norskfaglig tema. De skaper interessante koblinger mellom skolen og fritidskulturens diskurser. Oppgaven er ment som et bidrag til å få en bedre forståelse av hvordan elever drar veksel på kompetanser fra ulike arenaer for læring, og hvordan digital tekstproduksjon kan bli et rom for å trekke på erfaringer fra ulike diskurser inn i læringsaktiviteter i tradisjonelle skolefag. Jeg har pekt på tverrfaglige prosjekter som en arena der mange MK-elever har stort handlingsrom i utformingen av medieprodukter med fellesfaglige temaer. Videre har jeg vist hvordan handlingsrom danner viktige forutsetninger for hvordan elevenes kompetanser, erfaringer, ferdigheter og kunnskaper fra mediepraksiser kommer i spill på tvers av kontekster.