Abstract
I spalten «På Nattbordet», som hver dag står på trykk på Dagens Næringslivs nest siste side, blir næringslivstopper og bedriftsledere intervjuet om hvilke bøker som befinner seg på nattbordet deres, altså er spørsmålet hva de leser på fritiden. Trass i – eller kan hende på grunn av? – spaltens popularitet har kritiske røster ofte kommentert intervjuobjektenes lesevaner. Enkelte har gått så langt som å påstå at norske næringslivsledere mangler kultur, og Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, har omtalt spalten som «en sammenhengende studie i bortforklaringer og åndelig fattigdom, men også i ærlighet og overraskelser». Med dette som utgangspunkt ønsket jeg å studere hvordan spalten har utviklet seg i forhold til lesevaner og retorikk. Grunnlaget for analysen var avgrenset til samtlige spalter i 2013 og 2003, slik at de respektive årene kunne drøftes opp mot hverandre og relevant teori. I tillegg ønsket jeg å knytte tendensene fra 2003 og 2013 opp mot artikler og mediedebatt som omhandlet spaltens tidligste år, for på den måten få en utvidet forståelse av utviklingen. Hovedsakelig ville jeg undersøke hva som leses, hva slags type litteratur, hvilke forfattere, tema og sjangre som ble nevnt av intervjuobjektene. Jeg ønsket også å studere hvem som intervjues, og hvor reflekterte og bevisste de intervjuede var i forhold til egne lesevaner. Samtidig ville jeg se på intervjuerens holdning og retorikk, hva dennes innstilling var til intervjuobjektet og titlene som blir nevnt. Man kan se en tydelig forandring i lesevanene i løpet av disse ti årene. Det handler i hovedsak om at intervjuobjektene viser en større interesse for litteraturen; de leser flere bøker og viser til flere sjangre. Man ser også at flere bevisst velger å lese skjønnlitteratur som omhandler andre kulturer for å utvide sin egen forståelseshorisont. Andelen kvinnelige intervjuobjekt har økt betraktelig, men fortsatt er det dessverre slik at kvinnelige forfattere nevnes langt sjeldnere enn menn. «På Nattbordet» har utviklet seg i den retning at det nå vises en langt mer avslappet holdning til underholdningslitteraturen, da spesielt krimsjangeren. Samtidig har ikke denne holdningsendringen svekket spaltens posisjon som opinionsdanner, og man ser at det fortsatt er prestisje forbundet ved å bli intervjuet.