Sammendrag
Bakgrunn: Hjerneslag er en av verdens mest dødelige sykdommer og medfører betydelig innvirkning på pasientens funksjonsnivå og store samfunnskostnader. Det er utfordrende å finne et system hvor alt helsepersonell kan oppdage mulige slagpasienter tidlig. Hensikt: Litteratursøk for å avdekke hvilke kartleggingsverktøy som finnes for å avdekke hjerneslag hos risikopasienter i hjemmetjenesten. Metode: Det ble funnet 939 artikler i databasene Medline Ovid, Cinahl og SveMed+, hvorav 18 artikler fulgte studiens inklusjonskriterier. Resultat: Litteraturstudien viser til 12 forskjellige verktøy i de 18 artiklene som representerer utvalget. Verktøyene viser følgende hovedsymptomer: armsvakhet/lammelse, fotsvekkelse/lammelse, ansiktslammelse og taleforstyrrelse. I tillegg ble måling av glukose og sykehistorien vektlagt i kartleggingen. Sensitiviteten og spesifisiteten for verktøyene varierte. Konklusjon: Det bør utarbeides en standard retningslinje eller bruk av kartleggingsverktøy som er anbefalt på internasjonalt nivå. Face Arm Speech test (FAST) anbefalt i den norske veilederen, er tilfredsstillende på mange punkter, men har utfordringer knyttet til spesifisitet.
Background: Stroke is one of the leading causes of death world wide and has major impact on the patient performance level and on financial burden to the society. It is challenging to find a tool or system for all health-care personnel to detect stroke in an early phase. Method: A total of 939 articles were found in the databases Medline, Cinahl and SveMed+, where 18 met the selection criteria. Results: The literature review revealed 12 tools from the included articles. The main symptoms described in these tools were arm drift/paralyses, foot drift/paralyses, face paralyses and speech problems. Blood glucoses and history were also important during the assessment. The instruments sensitivity and specifity differed. Conclution: The literature suggests to internationally deciding using a standard guideline/tool. Face Arm Speech test (FAST) is recommended in the Norwegian guidelines, however has limitations due to lack of specific criteria for health personnel to observe.