Hide metadata

dc.contributor.authorSingstad, Caroline
dc.date.accessioned2014-09-08T22:02:15Z
dc.date.available2014-09-08T22:02:15Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationSingstad, Caroline. Samhandling og kunnskapsdeling i et stort tverrfaglig prosjekt. En casestudie innenfor samferdselsplanlegging. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/40727
dc.description.abstractSammendrag Problemområde Dette er en casestudie om en samhandlingsprosess som foregår før byggestart tilknyttet et stort tverrfaglig veiprosjekt i anleggsbransjen. Samferdsel blir en større og mer naturlig del av samfunnsutviklingen, og samferdselsanlegg består av komplekse og utfordrende prosjekter. Planlegging og prosjektering krever bred involvering av ulike parter i anleggsbransjen, noe som har ført til økt oppmerksomhet rundt effektivisering og utvikling av samferdselsplanlegging. Forskning viser at det er forbedringspotensialer i å styrke samarbeidet mellom partene, og kontinuerlig utvikle ansattes kunnskaper og ferdigheter (Klemsdal, 2003). I lys av dette synes organisasjonslæring å spille en rolle for å effektivisere, utvikle og forankre informasjon og kunnskap i planprosesser. Formålet med oppgaven er derfor å utvikle bredere forståelse av samhandlingsbegrepet, og hvordan samhandlingsprosessen kan ses på som en arena for tverrfaglig samarbeid, læring, kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling. Dette belyses gjennom problemstillingen: På hvilken måte kan en samhandlingsprosess i et stort tverrfaglig prosjekt legge til rette for samarbeid og kunnskapsdeling, og fremme kunnskapsutvikling? Gjennom det sosiokulturelle perspektivet (Vygotsky, 1978; Rommetveit, 1979; Wertsch, 1998) studerer oppgaven hvordan tverrfaglig samarbeid og medierende artefakter kan fremme intersubjektivitet, kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling. Flere teorier og perspektiver benyttes for å sikre at mindre, men vesentlige forhold blir illustrert, og fire forskningsspørsmål er utformet for å belyse problemstillingen. Vi stiller spørsmålet 1) hvordan forstås samhandling blant deltakere i en samhandlingsprosess? For å etablere en større forståelse for samhandlingsbegrepet (Statens Vegvesen, 2010a) støtter oppgaven seg på bidrag fra Martinussen (2008) og Svennevig (2010). Videre ønsker vi å belyse 2) på hvilken måte kan gruppearbeid fremme et godt tverrfaglig samarbeid? Kaufmann og Kaufmanns (2006) modell for gruppers struktur og funksjon benyttes for å studere gruppens innhold og påvirkning nærmere. Levi (2014) benyttes for å forklare gruppers utfordringer ved tverrfaglig samarbeid. Deretter tar oppgaven for seg 3) i hvilken grad kan et tverrfaglig samarbeid føre til læring? Ved hjelp av Nordhaugs (2004) læringshierarki og Sfards (1998) metaforer på læring etableres det en større forståelse for læring i arbeidslivet, og det kastes lys over hvordan samhandlingsprosessen kan ses på som en arena for læring (Billett, 2010). Det avsluttende forskningsspørsmålet er 4) på hvilken måte kan et tverrfaglig samarbeid føre til kunnskapsdeling, og kunnskapsutvikling? Det undersøkes hvordan deltakerne deler kunnskap (Ludvigsen og Nerland, 2013), og på hvilken måte dette kan føre til kunnskapsutvikling (Moen, Mørch, Paavola, 2012; Helstad, 2013). Metode Studien har en kvalitativ tilnærming til datainnsamling og analyse. Det empiriske grunnlaget baserer seg på triangulering av datakilder gjennom observasjon, video og intervju av fire informanter. Metodene har vært hensiktsmessige for å studere samhandlingsprosessen og ulike interaksjoner i gruppearbeidet, for og så knytte dette til informantenes egne forståelser og meninger. Video har tillat oss å studere fenomenet så nært så mulig, og kan på den måten ha bidratt til å øke studiens validitet og troverdighet (Derry et al, 2010). Oppgaven baserer seg på en totrinns analyse hvor datamaterialet først presenteres deskriptivt da vi ønsker å la empirien tale for seg selv. Deretter kobles empiri opp mot teori, og diskuteres på bakgrunn av oppgavens forskningsspørsmål. Resultater Det kastes lys over hvordan informantene forstår samhandlingsbegrepet. Svennevig (2010), Martiniussen (2008) og Orvik (2004) bidrar med forskjellige teoretiske syn på samhandling. Analysering av det empiriske datamaterialet viser at begrepet forstås ulikt blant deltakerne. Det kan tyde på at de nødvendigvis ikke vet hva som skal skje i samhandlingsprosessen og hva som er forventet av dem. Det kan derfor anses som fruktbart å legge opp til en konkretisering av begrepets innehold, for å etablere en sterkere forankring av samhandlingsbegrepet i anleggsbransjen. Datamaterialet peker på at samarbeidet mellom informantene har utviklet seg fra første til siste samling. Det tverrfaglige aspektet anses som en styrke ved at man kan dele informasjon, erfaringer og kunnskap for å få bedre kjennskap til prosjektet. Informantene fremmer det som fruktbart å jobbe sammen, noe som kan ses i lys av det teorien definerer som scaffolding (Wood et al., 1976). Et av våre hovedfunn viser at utfordrende oppgaver ser ut til å være nyttig for å styrke det tverrfaglige samarbeidet. Dette støttes av Sjøvolds (2009) teorier om ledergrupper og effektivitet. Han hevder at åpenhet og tillit kun oppnås ved å være direkte og konstruktivt konfronterende med hverandre, og øvelser som legger til rette for dette kan være styrkende for et samarbeid. Våre funn viser at samhandlingsprosessen preges av et ønske om å skape hygge og trivsel, noe som kan føre til at deltakere ikke tør å poengtere åpenbare feil i frykt for å ødelegge den gode stemningen (Sjøvold, 2009). Analysen viser at informantene ser på læring som deling av kunnskap og erfaringsoverføring. Dette belyses og diskuteres i teorien ved blant annet Lai (2004), Nordhaug (2004) og Moxnes (1982). Det støttes også gjennom grunnfundamentet i det sosiokulturelle perspektivet, hvor det legges til grunn at læring skjer i interaksjon med andre mennesker og deres sosiokulturelle omgivelser (Vygotsky, 1978; Wertsch, 1998). Funn viser at samhandlingsprosessen kan ses på som en arena for læring, og datamaterialet peker her på et paradoks ved at informantene samtidig har vanskelig for å eksemplifisere episoder hvor de lærte noe nytt. Det ser ut til at ansatte i anleggsbransjen preges av et formelt læringssyn, og funn viser at det tverrfaglige samarbeidet kan ha ført til læring gjennom menneskelige og faglige aspekter. Samhandlingsprosessen kan beskrives som en ny kontekst å lære i, som går ut over arbeidsplassens normale kontekst (Vygotsky, 1978; Wertsch, 1998). Funnene viser at informantene bringer inn sine ressurser og reflekterer rundt andres innspill i diskusjonene, noe som må til for at kunnskap skal deles (Paavola og Hakkarinen, 2005). Ludvigsen og Nerlands (2013) tre lag for å analysere kunnskapsdeling hjelper oss å forstå hvordan kunnskapsdeling foregår i interaksjon med andre. Billett (2010), Rommetveit (1974) og Wertsch (1998) bidrar med å forstå hvordan dialogen mellom informantene fungerer som en språklig artefakt og utvikler intersubjektivitet og kunnskap, noe som særlig kommer frem i siste samling. Sett i lys av et sosiokulturelt perspektiv viser våre funn at informantene utvikler sin kunnskap, blant annet ved å bygge ting som legomannen sammen (Moen, Mørch, Paavola, 2012). Det er grunn til å tro at gruppeoppgavene og diskusjonene bidro til å utvikle informantenes forståelse og kreative løsninger, og at kombinerte artefakter som legomannen, kartgrunnlag og 3D modellen legger til rette for dette (Vygotsky, 1978; Mørch, 2014). På den andre siden kan man si at uansett hvor mye en analyserer interaksjoner, er det vanskelig å si noe om hver enkelt informant faktisk utvikler sine kunnskaper, eller bare gir uttrykk for det. Med det kan vi si både ja og nei til at det skjer kunnskapsutvikling i samhandlingsprosessen. Det ser ut til at samhandlingsprosessen har styrket relasjonen mellom partene. Det tverrfaglige samarbeidet synes å legge til rette for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling, noe som kan være vesentlig faktorer for å fremme et konstruktivt samarbeid.nor
dc.language.isonor
dc.titleSamhandling og kunnskapsdeling i et stort tverrfaglig prosjekt. En casestudie innenfor samferdselsplanleggingnor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-09-09T22:03:06Z
dc.creator.authorSingstad, Caroline
dc.identifier.urnURN:NBN:no-45449
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40727/1/Brevik_rre-Singstad_Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata