Abstract
Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan de tre sentrale, norske dagsavisene Aftenposten, Dagsavisen og VG har representert funksjonshemmede. Analysematerialet er hentet fra to måneder, februar og august, i årene 1993, 2003 og 2013 i alle tre avisene. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvordan dekker tre sentrale dagsaviser funksjonshemmede i et tjueårsperspektiv? Denne besvarer jeg ved å gjøre en kvantitativ innholdsanalyse av 544 artikler, og en kritisk diskursanalyse av fem representative artikler fra ulike sjangre. Funnene i denne oppgaven viser tydelige tegn på marginalisering av funksjonshemmede; de blir ikke representert mye i pressen, og dekningen har sunket betydelig de siste tjue årene. Noen av funnene er sammenlignbare med det tidligere studier har vist om mediedekning av funksjonshemmede. Personfokus og stereotype roller er typisk for dekningen, som bærer preg av caseifisering. En vanlig tolkningsramme er det lille mennesket mot makten; funksjonshemmede er presentert enkeltvis som det lille mennesket med ulike typer motstandere. Maktforholdene er ofte slik at funksjonshemmede representerer en svak part som trenger noen til å snakke for seg, de er passive og avhengige av hjelp.
Abstract This thesis examines how three Norwegian daily newspapers, Aftenposten, Dagsavisen and VG, have represented disabled people. The material is gathered from two months of coverage, February and August, in 1993, 2003 and 2013 in all three newspapers. The research question is: How have three central, daily newspapers represented disabled people in their coverage for the past twenty years? I examine this by conducting a quantitative content analysis of 544 articles, and a critical discourse analysis of five representative articles from different genres. The findings from this thesis show clear signs of marginalization of disabled people; they are not frequently represented in the press, and the coverage has subsided considerably the past twenty years. Some findings correspond with results from similar research on the media coverage of disabled people. Individualistic approaches and stereotypical roles are typical for the coverage; case-oriented journalism is common. One of the most typical frames of interpretation is the little man versus the powerful; disabled people are little people with a variety of opponents. This entails power relations where a common feature is that disabled people represent a weak party in need of being spoken for, as passive and aid-dependent.