Abstract
Målet med denne kvalitative studien er å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke meningene, holdningene og bruken av kodeveksling i engelskundervisningen på ungdomsskolen og i den videregående skolen i Norge. Undersøkelsen er basert på observasjoner og halv-strukturerte intervju med tre lærere på 10.trinn og tre lærere fra VG1, og gruppeintervju med til sammen åtte elever fra VG1. Denne studien er basert på ulike teorier om kodeveksling er en støtte eller et hinder for elevenes språkinnputt og språklæring. Dette ble sett i lys av begrepene plurilingualisme og Engelsk som et internasjonalt språk. Intervjuene gjorde det mulig å undersøke om lærerne hadde ulike holdninger til bruken av engelsk og norsk, og gjorde det mulig å undersøke hvilke faktorer som kunne ligge bak de ulike holdningene. Observasjonene ble kodet og analysert, men var i utgangspunktet utført for å se om lærerens holdninger sammenfalt med selve utførelsen i klasserommet. Funnene fra de ulike trinnene ble dermed sammenlignet. Funnene fra denne studien indikerer at det er stor variasjon mellom de ulike lærernes holdninger, meninger og utførelse av kodeveksling i klasserommet. Variasjonene er først og fremst funnet mellom de individuelle lærerne og ikke mellom de ulike trinnene. Faktorer som spiller inn på lærernes holdninger til L1/L2 virker å være forbundet med lærernes opplevelse av elevenes forståelse og kompetanse i Engelsk og lærernes erfaringer fra å lære bort et språk. I diskusjonen argumenterer jeg for at dersom kodeveksling blir brukt usystematisk kan det hindre lærerne i å demonstrere andre nyttige kommunikasjonsstrategier som elevene trenger å lære i en stadig mer globalisert verden. Kodeveksling kan likevel være nyttig for elevenes språklæring så lenge det blir brukt systematisk som et læringsverktøy og ikke overbrukt. Systematisk kodeveksling er derfor ikke nødvendigvis en indikasjon på lavt ferdighetsnivå i Engelsk, men heller et læringsverktøy brukt av lærere for å fremme språklæring.