Å tilrettelegge undervisningen for elever med dysleksi

Abstract

Bakgrunn og formål For å kunne delta aktivt i dagens samfunn er man avhengig av å kunne lese og skrive. Om lag ett barn i hver klasse strever med lesing og/eller skriving. Ved hjelp av mye forskning og mange stortingsmeldinger har dysleksi fått mye oppmerksomhet de siste årene. Dette har sannsynligvis ført til et økt fokus på tilretteleggingen av undervisningen for elever med dysleksi. Diagnosen dysleksi utløser ikke automatisk retten til spesialundervisning. Mange elever er derfor avhengig av lærernes evne til å tilpasse opplæringen for denne elevgruppen. Elever med dysleksi er som andre elever svært ulike, og det finnes av den grunn ikke en korrekt måte å tilrettelegge undervisningen på. Med dette som bakgrunn har denne undersøkelsen forsøkt å finne ut hvordan lærere og spesialpedagoger tilrettelegger undervisningen for elever med dysleksi. For å finne ut av dette har jeg tatt utgangspunkt i to problemstillinger Hvilken grad av kompetanse har lærere og spesialpedagoger om tilretteleggingen av undervisningen for elever med dysleksi? Hvordan tilpasser lærere og spesialpedagoger undervisningen for elever med dysleksi? Metode og analyse Det er valgt en kvantitativ tilnærmingsmåte for å besvare oppgavens problemstillinger. Undersøkelsen er gjennomført som et deskriptivt studie. Utvalget ble funnet ved hjelp av sannsynlighetsutvelging, og består av 42 lærere og spesialpedagoger ved 15 barne- og ungdomsskoler i Norge. Dette ble gjort for å oppnå et best mulig representativt utvalg for populasjonen. Dataene ble innhentet ved hjelp av en nettbasert surveyundersøkelse og behandlet ved hjelp av statistikk-programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences). Det ble utført deskriptive analyser for å belyse oppgavens resultater. Disse blir fremstilt ved hjelp av tabeller, tekst og grafisk fremstilling. X Hovedfunn Undersøkelsens resultater viser at læreres kunnskap om tilrettelegging av undervisning for elever med dysleksi har en sammenheng med i hvor stor grad undervisningen blir tilpasset for disse elevene. Korrelasjonsanalysen som ble utført viser at kunnskap har en sammenheng med i hvor stor grad informantene opplever å ha mulighet til å tilpasse undervisningen og deres kjennskap til hjelpemidlene. Dette viser at lærernes kunnskap innenfor tilrettelegging av undervisning for elever med dysleksi er svært viktig for å gi disse elevene en best mulig skolehverdag med fokus på tilrettelegging av undervisningen. Et flertall av undersøkelsens informanter opplever data som det beste hjelpemiddelet i tilpasningen av undervisningen for elever med dysleksi. I litteraturen er det også bred enighet om at elever med dysleksi har et positivt utbytte av data og datahjelpemidler. Derfor er det overraskende og uheldig at informantene viser til at mange elever ikke har tilgang på dette. Av undersøkelsen kommer det frem at et flertall av informantene benytter metoder som omhandler aspekter rundt lesing. Dette er viktig for elever med dysleksi, men å fokusere på leseferdighetene til elevene er ikke tilstrekkelig. Svært mange med dysleksi vil mestre lesingen, men de vil ha vansker med skriving resten av livet. I dagens samfunn er det svært viktig å mestre skriving. Derfor bør det settes et større fokus på dette i skolen. Mange opplever datahjelpemidler som nyttig til dette formålet. Det kan se ut til at undersøkelsens informanter opplever at det kan være vanskelig å tilpasse undervisningen innenfor rammene av den tilpassede opplæringen. Mange opplyser at de ikke tilpasser undervisningen i klasserommet, mens andre oppga at undervisningen skjer alene med pedagog/spesialpedagog eller assistent. Dette kan tolkes dithen at ikke alle elever med dysleksi får tilpasset opplæring i alle fag, da tilpasset opplæring skal skje innenfor rammene av den ordinære undervisningen.