Abstract
Hva er «en rigtig grønlender», og hvordan blir grønlenderen til? I avhandlingen viser jeg noen arenaene for identitetskapelse i Nuuk, Grønland. Jeg tar for meg språk, rasisme, sosiale ulikheter og også bruken av natur, symboler og gjenstander. Grønland opplever endring gjennom ny styreform – Selvstyret fra 2009 – og nye muligheter – blant annet mulighetene for mineralutvinning. Økes økonomien gjennom mineralutvinningen muliggjøres en framtidig styrket selvstendighet fra Danmark. Dette, sammen med valgkampen våren 2013 vil jeg vise hvordan, på mange måter, presset frem diskurser om forskjell og identitet. Dette var ikke uproblematisk, da det aktivt brukes diktomisering(Eidheim i Eriksen, 2010) for å tydeliggjøre grensene mellom de ulike identiteter grønlender og danske skaper dette problemer for de tansktalende grønlenderne – som identifiserer seg og identifiseres av andre som grønlendere gjennom delte mattradisjoner, historie m.m. nærmest blir en etnisk anomali. Jeg ønsker videre å vise hvordan fremtiden spiller en aktiv rolle i hvem grønlendere ønsker å være eller bli, men også hvordan det trekkes på fortiden: både restene av kolonihistorien i nåtidens styreform og levemåte, men også hvordan eldre bruksgjenstander får ny betydning og blir symboler på grønlandskhet. Det er også mye som ikke bare dreier seg om kultur og språk, som Lynge formulerte det: «[...] jeg vil advare imod, at debatten kun kommer til at handle om sprog og kultur. Det er slet ikke det, det handler om. Frustrationen grunder i social ulighed og dårlig uddannelse. Det er de forhold, som politikerne bør diskutere. Alt det andet fører ingen steder[...]vi som befolkning er kommet videre fra kolonitiden og har grund til at vise overskud som grønlændere (Duus, 2013). Jeg ønsker også å vise dette i oppgaven.