Abstract
I middelalderkilder kan en ofte komme over beskrivelser av merkelige og overnaturlige hendelser. Mange av disse hendelsene ble oppfattet som mirakler i sin samtid, altså hendelser hvor Gud og helgenene skal ha brutt inn i livet på jorden og endret en situasjons naturlige hendelsesforløp. I Norge ble disse mirakelhistoriene dokumentert i kirkelitteraturen, i sagaene og i skaldekvad. Denne oppgaven er en analyse av 130 mirakler som skal ha skjedd på norsk territorium mellom kristningen og reformasjonen. Disse miraklene bringer oss nærmere livet i middelalderens Norge, samt viser oss hvordan miraklene ble brukt som politiske virkemidler. Gjennom analyse av kildematerialet undersøker jeg hvilke helgener som utførte mirakler i Norge, hvem som hevdet de hadde opplevd mirakler, hva slags typer mirakler disse menneskene skulle ha opplevd, når dette skal ha skjedd og hvor i landet dette skal ha foregått. I tillegg undersøker jeg den norske pilegrimskulturen slik den ble fremstilt i miraklene.