| dc.description.abstract | B. cereus-gruppen inneholder miltbrannbakterien B. anthracis, insektpatogenet B. thuringiensis, matforgiftningsbakterien B. cereus i tillegg til artene B. mycoides, B. pseudomycoides, B. weihenstephanensis og B. cytotoxicus. De tre førstnevnte artene utgjør en svært nært beslektet gruppe bakterier basert på kromosomale markører, men kan vanligvis skilles fra hverandre basert på morfologiske og fenotypiske trekk; B. anthracis danner store, irregulære kolonier med røff tekstur og bakteriecellene vokser vanligvis sammen i lange kjeder. Stammer av B. cereus og B. thuringiensis danner generelt mindre, sirkulære kolonier, og cellene vokser vanligvis enkeltvis eller parvis. B. anthracis er non-motil og følsom for penicillin, mens B. cereus og B. thuringiensis er typisk motile og penicillinresistente. Selv om B. cereus er en relativt ufarlig bakterie for voksne personer med normal immunstatus, er det oppdaget tilfeller av miltbrann-lignende sykdom forårsaket av B. cereus. Slike isolater innehar plasmider som ligner B. anthracis sine virulensplasmider pXO1 og pXO2, som koder for henholdsvis miltbrantoksin og kapsel. Det kromosomale genet plcR som koder for en positiv pleiotrop transkripsjonsregulator av ekstracellulære virulensfaktorer fins på kromosomet til alle medlemmer av B. cereus-gruppen. Alle kjente B. anthracis-stammer har imidlertid en nonsens-mutasjon i plcR-genet som fører til et trunkert og inaktivt polypeptid, mens de øvrige medlemmene av B. cereus-gruppen har generelt et funksjonelt plcR-gen. I denne studien har isolater av B. cereus/thuringiensis som er anriket fra jordprøver hentet fra områder rundt B. anthracis-infiserte sebrakadaver etter miltbrannutbrudd i Etosha National Park (Namibia) blitt undersøkt for morfologiske, fenotypiske og genotypiske likhetstrekk til B. anthracis. Isolatene er karakterisert på bakgrunn av celle- og kolonimorfologi, samt motilitet og penicillinfølsomhet. Isolatene ble også screenet for tilstedeværelse av pXO1- og pXO2-lignende plasmider, og pulsfelt gelelektroforese ble utført på utvalgte isolater for å karakterisere størrelsen på eventuelle plasmider. plcR-genet ble sekvensert for utvalgte isolater og benyttet for å undersøke om nonsensmutasjonen funnet i B. anthracis er til stede, samt i kartlegging av isolatenes likhet til miltbrann-patogenet, mhp dette genet. Mange av isolatene i studien ble funnet å ha flere likhetstrekk til B. anthracis, men disse likhetstrekkene korrelerte ikke nødvendigvis med isolatenes fylogenetiske slektskap til B. anthracis basert på kromosomal MLST. Isolatene FFIBCgr36 og 46 er svært nært beslektet med B. anthracis basert på kromosomale markører, men hadde ingen andre likhetstrekk til miltbrannbakterien for øvrig. Vi har oppdaget et spesielt interessant isolat, FFIBCgr121, som innehar pXO1- og pXO2-lignende plasmider, med tilhørende virulensgener for miltbranntoksin og kapsel, og potensielt funksjonell PlcR. Isolatet kan representere det første isolatet med disse egenskapene som noen gang er beskrevet. | nor |