Hide metadata

dc.contributor.authorIglesias, Kalinka Irina Martin
dc.date.accessioned2014-08-21T22:02:34Z
dc.date.available2014-08-21T22:02:34Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationIglesias, Kalinka Irina Martin. Kulturkontakt i manske steinkors fra vikingtid og tidlig middelalder - En tverrfaglig undersøkelse av fem kors. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/40064
dc.description.abstractSteinkorsene på Isle of Man fra vikingtid og tidlig middelalder har vært studert og vidt omtalt i forskningen siden slutten av det 18. århundre, men forskningslitteraturen bærer fremdeles mye preg av de samme rådende ideologiske omstendighetene som var avgjørende for at de ble forskningsobjekter. Nasjonalismen bidro til en dikotomisering av etniske kategorier på Man, og tendensen til å omtale kulturelle trekk som «norrøne» eller «keltiske» er i dag fremdeles i veien for en mer nyansert forståelse av kulturmøtene som foregikk på øya i perioden. En annen svakhet vi kan se i forskningen hittil synes i den oppdelte måten steinkorsene har vært studert på: De deles opp i språklige og ikonografiske aspekter, uten å trekke inn helhetsperspektivet i tilstrekkelig grad. Dette har sannsynligvis flere årsaker, blant hvilke to virker spesielt sannsylige: på den ene siden har alle korsmonumentene blitt flyttet fra sine opprinnelige oppsettingssplasser, og som følge av det har mye arkeologisk data blitt utilgjengelig for alltid. Dette vanskeliggjør en studie av monumentene som helheter betydelig. På den annen side har ulike fagområder ikke delt kunnskap på tvers av hverandre så mye som kunne være ønskelig. Runologene og kunsthistorikerne påberoper seg ikke nok kunnskap om hverandres fagfelt til å ta helhetsperspektivet. Det problematiske med den relative isolasjonen av fagfelt gjelder også svakheten jeg påpekte først: mens kutlturhistorisk og antropologisk forskning har utviklet sine perspektiver på etnisitet mye i løpet av de siste århundrene, viser ikke forskningen på andre fagområder oppdatering på dette aspektet. Jeg går derfor utifra en hypotese om at et tverrfaglig perspektiv på steinkorsene bør kunne kaste nytt lys på monumentene og omstendighetene de ble til i. I denne avhandlingen forsøker jeg å balansere synet på etnisitetspørsmål og å utvide tolkningsmulighetene av steinkorsenes betydning og fuksjoner med utgangspunkt i fem utvalgte kors. For å gjøre dette analyserer jeg språklige data fra runeinnskrifter med hjelp av språkkontaktteori og ikonologiske data med utgangspunkt i E. Panofskys ikonologisk metode, for så å sette de ulike typer data i sammenheng med hverandre. To sentrale verktøy jeg bruker i drøftingen av helhetsbetydningene er et begrepsaparat hentet fra kulturhistorisk forskning, som beskriver kulturkontaktfenomener, samt argumentet om flertydighet som ideal for middelaldermenneskets tolkningspraksis. Mine resultater tyder på at dette perspektivet kan være til nytte også ved undersøkelser av andre deler av det manske steinkors-korpuset.nor
dc.language.isonor
dc.subjectKulturkontakt
dc.subjectruner
dc.subjectikonografi
dc.subjectIsle
dc.subjectof
dc.subjectMan
dc.subjectvikingtid
dc.subjecttidlig
dc.subjectmiddelalder
dc.titleKulturkontakt i manske steinkors fra vikingtid og tidlig middelalder - En tverrfaglig undersøkelse av fem korsnor
dc.titleCultural contact on the Manx stone crosses from the Viking Age and Early Middle Ages - a cross-disciplinary survey of five crosseseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-22T22:03:35Z
dc.creator.authorIglesias, Kalinka Irina Martin
dc.identifier.urnURN:NBN:no-44823
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40064/7/Iglesias_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata