| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar sitt utgangspunkt i en observasjon av hvordan tidligere lesninger av Edward Hoppers kunst i stor grad kretser rundt begreper som fremmedgjøring, ensomhet og isolasjon, og stiller spørsmålet om det ennå finnes alternative vinklinger som kan være meningsfulle - er det mulig å analysere Hoppers verk uten å ha disse nevnte begrepene som et selvfølgelig utgangspunkt? Som et alternativt utgangspunkt er oppgaven sentrert rundt tre tekster av Georg Simmel: Brücke und Tur, Soziologie des Raumes, og Die Grossstädte und das Geistesleben, og mer spesifikt hvordan han omtaler, definerer og forklarer grenser i disse tekstene. Gjennom analyser av tre av Hoppers verk - Automat, New York Movie og New York Office - relateres Simmels grenser i første omgang til de spesifikke grensene som kan representeres i bildene, enten det er de rent fysisk og arkitektoniske, eller de psykologiske eller sosiologiske, som kan tolkes gjennom antydninger. Videre kan disse grensene deles inn i kategoriene konstruksjon og overskridelse, noe som også innebærer en vektlegging av betrakterens rolle. Selv om involvering av betrakteren i seg selv ikke er en nyhet i forbindelse med tolkninger av Hopper, argumenterer denne oppgaven for at den rollen betrakteren kan få når Simmels grensebegrep introduseres, er preget av flyt, kontinuitet og dialog, heller enn én bestemt og fastsatt mening - noe den tidligere vekten på fremmedgjøring, ensomhet og isolasjon står i fare for å representere. | nor |