Abstract
Ibsens Nora smalt igjen døren. Uten utdanning, egne penger, eller en klar idé for hvordan hun skulle overleve må hennes muligheter for å lykkes i et Norge anno 1879 med disse forutsetningene sies å være liten. I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på dramatekster fra et utvalg norske og svenske kvinnelige dramatikere, skrevet i perioden ca 1883-1900. Hvordan lot de sine kvinnelige karakterer belyse samfunnets skjevheter? Hvilke utfordringer og muligheter gis de? Hvem støtter deres valg og hvilke krefter holder igjen? Disse spørsmålene vil stilles og undersøkes, først via en nærlesning av tre dramaer, deretter i en større sammenheng hvor en rekke tekster blir trukket inn og diskutert med utgangspunkt i Marianne Hirschs teori om mor-datter- relasjonen, og teorier om "the New Woman", presentert av blant andre Ann L. Ardis og Ebba Witt-Brattström. Oppgaven innledes med et kapittel hvor noen relevante juridiske, ideologiske og økonomiske endringer som finner sted i den aktuelle perioden tas opp, for slik å skape en kontekst å tolke de kvinnelige protagonistenes handlinger ut i fra. Jeg vil hevde at i mitt materiale gis de kvinnelige karakterene en mer reell sjanse til å lykkes, de er ikke uvitende, handlingslammede til krisen inntreffer, eller håpløse romantikere. og der de gis noen av disse egenskapene er det helst for å kontrasteres mot en annen av dramaets kvinner, for slik å påpeke det håpløse i deres karakter. Det må påpekes at jeg ser mitt materiale som dramatiske verker hvor trekk fra "Ny kvinne"-litteraturen figurerer, og ikke som tekster skrevet inn i denne sjangeren. Blant annet er det i mine tekster mer sympatiske fremstillinger av mannlige karakterer enn hva som ofte ses som sjangertypisk for "Ny kvinne"-tekster. Og dette er et viktig poeng i oppgaven: samhandling, likeverd og forståelse, mellom kjønn og mellom kvinner, er begreper som gis positiv verdi. Disse figurerer som motsetninger til begreper som brudd, ofring og underkastelse. Denne oppgaven er ment å skulle belyse en del av nordisk/ skandinavisk litteraturhistorie som ikke har fått mest oppmerksomhet. Dramatikk av kvinner fra siste del av 1800-tallet er sparsomt behandlet, men som det senere vil påpekes skrev kvinner en stor mengde dramatikk, og fikk sine tekster både publisert og oppført. En rekke av disse "glemte" arbeidene inneholder interessante problemstillinger og samfunnsbilder verdt å trekke frem i lyset - noe denne oppgaven ønsker å bidra til.