| dc.description.abstract | Bakgrunn: Innenfor det medisinske fagmiljøet formidles ny kunnskap nesten utelukkende gjennom vitenskapelige publikasjoner. Publisering kan derfor benyttes som et indirekte mål for forskningsaktivitet og publiseringsanalyse er således et nyttig verktøy både for rapportering av forskningsaktivitet og som et grunnlag for utarbeidelse av forskningsstrategier, forskningsmeldinger og egenevalueringer. Hensikt: Å kartlegge og sammenligne forskningsprofil, forskningsaktivitet og forskningseffektivitet i de åtte avdelingene som utgjør Klinikk for Diagnostikk (KDI) ved Oslo Universitetssykehus (OUS) i 2011 og 2012. Materiale og metode: Med utgangspunkt i data fra det nasjonale forskningsdokumentasjons-systemet CRIStin (Current Research Information System in Norway) og årlige rapporter om bruk av personalressurser til forskning og utvikling, presenteres detaljert og sammenstilte data for publiseringsaktiviteten i KDI bestående av avdelingene Avdeling for farmakologi (FARM), Avdeling for immunologi (IMM), Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK), Avdeling for medisinsk genetikk (GEN), Avdeling for mikrobiologi (MIK), Avdeling for patologi (PAT), Avdeling for radiologi og nukleærmedisin (ARN) og Intervensjonssenteret (INT). Forskningsresultatmodulen i CRIStin er grunnlaget for tre av studiens fire hoveddeler: vitenskapelige publikasjoner (antall og kvalitet), medforfatterskap og publiseringspoeng. Studiens fjerde og siste hoveddel er en analyse av hver enkelt avdelings forskningseffektivitet der forskningsproduksjon i 2011 og 2012 sammenholdes med personalressurser allokert til forskning i årene 2010 og 2011. Resultater: Alle avdelingene hadde aktive forskningsmiljøer, og i årene 2011 og 2012 ble det publisert 1049 unike vitenskapelige original- og oversiktsartikler der forfatter(e) hadde oppgitt tilhørighet til en eller flere avdelinger i KDI. De 1049 artiklene var publisert i 557 ulike tidsskrifter. Antall unike medforfattere per brutto månedsverk varierte fra 16% og 20% for ARN og MBK til 97% og 114% for IVS og FARM. Avdelingene som var merittert på flest artikler var PAT (294) og IMM (211) etterfulgt av GEN (146), ARN (138), MBK (130), MIK (114), INT (94) og FARM (51). På 24 av de vitenskapelige publikasjonene hadde en eller flere medforfattere oppgitt tilhørighet til mer enn én avdeling, hovedsakelig MBK og MIK. Dette medførte at samme medforfatterskap inngikk i flere avdelingers regnskap, og forutsatt at en forsker kun har ansettelsesforhold, lønn og avsatt forskningstid fra én av avdelingene vil praksisen påvirke resultatene. Andel vitenskapelige publikasjoner i nivå 2-tidsskrifter varierte fra 13,8% og 19,6% for INT og FARM til 28,8% og 34,2% for GEN og MIK. Totalt hadde 42,8% av alle de inkluderte publikasjonene minst en internasjonal medforfatteradresse; andelen varierte fra 19,6% for ARN og FARM til 52,7% for GEN. For GEN, MIK og PAT var andel nivå 2-publikasjoner signifikant høyere for artikler med internasjonalt samarbeid enn for artikler uten slikt samarbeid (p < 0,03). For de åtte avdelingene varierte andel artikler med førsteforfatterskap fra 19% (FARM) til 33% (MIK). ARN hadde lavest andel artikler med sisteforfatterskap (21%), etterfulgt av PAT (24%), GEN (27%), INT (28%), MBK (32%), IMM (33%), FARM (39%) og MIK (39%). Sammenlignet med de andre syv avdelingene hadde MIK en betydelig høyere andel artikler som var publisert i nivå 2/2A-tidsskrifter der første- og sisteforfatterskap var kreditert en av avdelingens ansatte (14%). Analyse av IF viste signifikant høyere IF for artikler der KDI ikke hadde første- eller sisteforfatterskap sammenlignet med artikler der KDI hadde disse posisjonene (førsteforfatterskap; IF = 4,7 versus IF = 3,9; p = 0,049, sisteforfatterskap; IF = 4,9 versus IF = 3,6, p < 0,001); de største forskjellene ble funnet for GEN (∆IF=3,17), PAT (∆IF=1,67) og FARM (∆IF =1,26). Totalt antall publiseringspoeng for KDI i årene 2011 og 2012 var 489,47. Avdelingen med flest publiseringspoeng var PAT (111,9), etterfulgt av IMM (86,3), MIK (75,0), GEN (55,6), ARN (54,4), MBK (52,4), INT (35,3) og FARM (18,8). Gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per forsker varierte fra 0,36 for FARM til 0,77 for PAT. Analysen viste videre at GEN generelt hadde lavere forfatterandel per publiserte artikkel, og at FARM og MIK hadde de høyeste. Studien viste videre en sterk korrelasjon mellom antall publiserte artikler og antall publiseringspoeng (Pearson 0,92, p = 0,001). Det var like mange menn og kvinner som var forskningsaktive i KDI. Imidlertid var forskningsaktive menn generelt både mer produktive og eldre enn sine kvinnelige kollegaer. Antall forskningsårsverk i de åtte avdelingene varierte fra 4,82 for FARM til 74,58 for MIK. Fordelt på antall ansatte som hadde allokert arbeidstid til forskning ble det funnet en spredning i gjennomsnittlig forskningstid per ansatt med forskningstid fra 11% og 21% for henholdsvis ARN og FARM til 87% og 92% for PAT og MIK. I KDI resulterte et forskningsårsverk i 2010/2011 i 0,79 forskningspoeng. Analyse på avdelingsnivå viste en forskjell i forskningseffektivitet på en faktor 3-4 mellom de mest (FARM, ARN) og de minst forskningseffektive avdelingene (MIK og INT). Konklusjon: Det var betydelig forskjeller i forskningsproduksjon, forskningsprofil og forskningseffektivitet for de åtte avdelingene som ble undersøkt. | nor |