Sammendrag
Denne tesen hevder at folkebevegelser er ignorert som en potneisll kraft i internasjonal realisme-teori. Denne teorien gir derfor ingen varsler om slike bevegelser og deres potensielle effekter. Debatten om USA er et land som følger realismen i sin oppførsel er kontroversiell. Denne tesen hevder at USA oppfører seg i henhold til teorien, og gir eksempler på dette. Sosiale bevegelser kommer ofte som reaksjoner på realisme-politikk. I eksemplene som blir brukt her – USA s forhold til Iran og Chile - reagerte de mot kuppmakeri og støtte som ble gitt til autoritære styrer. I begge tilfeller ble potensialet for folkebevegelser enten totalt ignorert teller sterkt undervurdert blant den politiske elite og i utenrikspolitiske institusjoner. Dette hullet i planlegging og vurdering har kostet USA dyrt med tanke på hvordan hun blir oppfattet i verden og hennes evne til å påvirke internasjonal politikk. I Sør-Amerika har folkebevegelser hatt en viktig rolle I USA s stadig synkende påvirkningskraft der. De har reagert ikke bare mot autoritære styrer støttet fra USA, men mot økonomisk politikk pålagt fra internasjonale institusjoner ledet av Vesten. Nå utspiller den same situasjonen seg I Midtøsten. Denne tesen hevder at det hullet i teorien som eksisterer der folkebevegelser burde vært må fylles om teorien skal ha full relevans i fremtiden.