Hide metadata

dc.contributor.authorHauan, Hanna Mari
dc.date.accessioned2014-08-14T22:00:34Z
dc.date.available2014-08-14T22:00:34Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationHauan, Hanna Mari. Den problematiske mobiliteten. Om tilreisende roma i Oslo. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/39870
dc.description.abstractSammendrag Den problematiske mobiliteten. Om tilreisende roma i Oslo Student: Hanna Mari Hauan Veileder: Kjersti Ericsson Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi Universitetet i Oslo Mai 2014 De siste årene har vi sett en økning i antallet fattige EU-borgere som kommer til Norge for å tjene til livets opphold. Finanskrise, sosiale problemer og vanskelige økonomiske forhold i hjemlandet gjør at folk reiser hit i håp om å skape et bedre liv for seg og sin familie. Det kommer mennesker fra mange forskjellige land, men i min oppgave skal jeg fokusere på en spesifikk gruppe av de nye migrantene, nemlig de som etter hvert har fått navnet «romfolk». Det er en gruppe tilreisende som skiller seg ut ved at mange bor ute, og at mange livnærer seg ved å tigge. Gruppa jeg kaller tilreisende roma har blitt møtt med sterke reaksjoner. De blir blant annet anklaget for å forsøple og for å okkupere steder i byen, og de blir anklaget for å være kriminelle. Mange mener at strafferettslige tiltak må til for å håndtere situasjonen. På en annen side er det flere som peker på den åpenbare nøden gruppa lever i, og på den utstrakte diskrimineringen som preger måten gruppa blir behandlet, ikke bare her i Norge, men i hele Europa. Mange mener derfor at sosialpolitiske tiltak er bedre egnet for å håndtere situasjonen som har oppstått. Norske myndigheter har landet et sted i midten. Den forrige regjeringen gjeninnførte ikke tiggerforbudet, slik mange ønsket, med var tydelige på at tilreisende tiggere i Oslo er uønsket og åpnet for alternative kontrolltiltak. Samtidig bevilget de penger til hjelpeorganisasjoner som driver humanitært arbeid rettet mot gruppa. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan møtes tilreisende roma av politiet og ideelle hjelpeorganisasjoner i Oslo? Jeg vil se på disse møtene i lys av inkludering og ekskludering, med spesiell vekt på inkludering og ekskludering i det offentlige rom. Hovedfokuset vil være på strukturer i samfunnet som kommer til syne gjennom måten vi møter tilreisende roma. Oppgaven er tredelt. Først gir jeg en beskrivelse av hvordan tilreisende romas hverdag formes av de mulighetene og begrensningene oppholdet i Oslo gir. Mulighetene innebærer først og fremst det å tjene penger, hovedsakelig gjennom ulike former for gatearbeid. Fordi de ikke har råd til å leie et sted og bo er mange nødt til å sove ute, noe som er ulovlig i tettbygd strøk i Oslo. Dermed går mye av tiden med på å gjemme seg for politiet. Roma opplever også problemer med å oppholde seg uforstyrret i det offentlige rom på dagtid, for eksempel i parker. I tillegg blir de i stor grad utestengt fra privatoffentlige rom, som butikker og T-banestasjoner. Oppgavens andre del fokuserer på kontroll og regulering og her står møtet med politiet i fokus. Tilreisende roma i Oslo føler seg i stor grad plaget og jaget av politiet. Politiet på sin side forteller om en vanskelig oppgave. De må løse problemer som oppstår her og nå, samtidig som de skal forebygge. Kommunikasjonsproblemer er noe av det som gjør at gruppa er vanskelig å styre, og det hindrer politiet i å utføre jobben på en skikkelig måte. Dessuten opplever politiet at de ikke har tilstrekkelige midler til å utføre jobben de er satt til, samt at retningslinjene ofte er uklare, noe som gjør at praksisen til hver enkelt politibetjent varierer. Resultatet er at de flytter på et problem heller enn å løse det. Oppgavens tredje del handler om møtet mellom tilreisende roma og ideelle hjelpeorganisasjoner. Felles for organisasjonene er at de ønsker å gi gruppa verdighet og anerkjennelse, og de er opptatt av å møte tilreisende roma som medmennesker i nød. Hjelpearbeidet tar ulike former, det kan være materiell hjelp som mat, klær, overnatting, arbeid etc., og det kan være sosialpolitisk arbeid. Organisasjonene opererer i et politisk «betent» felt, og jeg viser hvordan det er stor variasjon i måten de ulike organisasjonene manøvrerer i dette problematiske feltet, og hvor de plasserer seg. Til slutt ser jeg på hvordan de ulike formene for hjelp representerer ulike former for inkludering. Avslutningsvis diskuterer jeg hvordan tilreisende roma i Oslo synliggjør det Jock Young omtaler som et bulimisk samfunn, et samfunn som inkluderer og ekskluderer simultant. Til slutt ser jeg på hvordan tilreisende roma representerer den problematiske mobiliteten, og hva det er ved den problematiske mobiliteten vi ikke tåler. Slik jeg ser det handler det om noe vi oppfatter som uakseptabel oppførsel, at de er fremmede, at de tigger og er fattige, og sist, men ikke minst, at de er synlige. Vi er tvunget til å forholde oss til dem, og det ønsker vi å slippe unna.nor
dc.language.isonor
dc.subjectsigøynere
dc.subjectrom
dc.subjectromfolk
dc.subjecttilreisende
dc.subjectroma
dc.subjectinkludering
dc.subjectekskludering
dc.subjectoffentlig
dc.subjectrom
dc.subjectbulimisk
dc.subjectsamfunn
dc.titleDen problematiske mobiliteten. Om tilreisende roma i Oslonor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-14T22:00:34Z
dc.creator.authorHauan, Hanna Mari
dc.identifier.urnURN:NBN:no-44640
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39870/1/Hanna-Hauan-Masteroppgave-vren-2014.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata