Hide metadata

dc.contributor.authorSkjerven, Anette Bjørnson
dc.date.accessioned2014-08-14T22:00:27Z
dc.date.available2014-08-14T22:00:27Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationSkjerven, Anette Bjørnson. «Det er ikke du som skal straffes» - En studie av hvordan barneansvarlige i to norske fengsler kan ivareta barn av innsatte. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/39863
dc.description.abstractNår en forelder sitter i fengsel rammes også de pårørende utenfor muren. En forelder i fengsel er ikke bare innsatt, men han eller hun er blant annet også en mor eller far. På utsiden av muren vil det da være et barn som opplever å ha en forelder i fengsel. Forening for fangers pårørende (2009) anslår at mellom 6000 og 9000 barn opplever å ha en forelder i fengsel i løpet av et år. Dette kan være utfordrende disse barna. Mange barn med foreldre i fengsel opplever å få forverret levekår, utfordringer blant venner og på skolen, skam og skyldfølelse, vanskeligheter med å stole på forelderen, og barna kan bekymre seg mye for forelderens situasjon . Flere barn opplever også at fengslingen blir en hemmelighet i familien. Enten ved at barn selv ikke får riktige opplysninger om forelderens fengsling, eller ved at fengslingen skal holdes hemmelig utad. For barn kan dette skape vrangforestillinger om hvordan forelderen har det, barnet kan være flau over situasjonen eller barnet kan mangle forståelse for egen situasjon når det ikke blir pratet om. Altså finnes det en rekke utfordringer som barn av innsatte kan utsattes for og som de må håndtere når en forelder fengsles. Kriminalomsorgen jobber i utgangspunktet mest med den innsattes situasjon selv om fengslingen i stor grad påvirker barna. FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 3 sier at alle handlinger som kan påvirke barn skal ta hensyn til prinsippet om barnets beste. I og med at en fengsling av en forelder vil kunne påvirke barna, skal kriminalomsorgen ta hensyn til barnas beste i avgjørelser og handlinger som påvirker barn. I 2011etterspurte politiker Kari Hendriksen et økende initiativ fra staten på vegne av barn av innsatte. Hun mente at noe burde gjøres for å tilrettelegge bedre for barna som har en forelder i fengsel. Videre viste hun til at Sverige og Danmark hadde fått ordningene barneombud og børneansvarlige for å ivareta barn av innsattes rettigheter og tilrettelegge barnas møte med fengslene. Etter denne forespørselen har det i noen norske fengsler nå startet opp barneansvarlige som skal spre barneperspektivet innad i fengslene, sørge for at barns rettigheter blir ivaretatt innad i anstaltene og bedre barnas møte med fengslene. På denne måten skal barna få et mer positivt møte med fengslene, det vil kanskje kunne lette på noe av barnas utfordringer og barnets behov for kontakt med den innsatte skal tilrettelegges bedre. I denne avhandlingen møter vi barneansvarlige og barn av innsatte. Barnas stemmer forteller om møte med fengsel og tanker om hvordan barneansvarlige kan arbeide for barna. Barneansvarlige drøfter og viser hvordan de kan ivareta barna. Samtidig kommer det frem hvilke utfordringer fengselet og fengselsansatte kan sette for arbeide med ivaretakelse av rettigheter og barnas behov i møte med fengselet. I avhandlingen viser jeg at barneansvarlig blir fengselets ansatt som skal kontrollere og sørge for at dette skjer. Når rettigheter finnes kreves det også at noen passer på at de ivaretas. Prinsippet om barnas beste og barnas rettigheter får derfor barneansvarlige til også å bli fengselets kontrollør. Samtidig blir de barneansvarlige en slags barnets advokat som skal tale for barna innad i fengselet. Hva skjer egentlig når prinsippet om barns beste strider med fengselets prinsipp om kontroll og sikkerhet? Hvordan kan barneansvarlige ivareta barnas beste i de tilfellene dette strider med fengslets prinsipper? Og hva gjør egentlig sikkerheten og kontrollen med barnas møte med fengselet? Dette er blant annet spørsmål som dukker opp i avhandlingen. Hvem kan barneansvarlige være til nytte for? I utgangspunktet skal barneansvarlige tilrettelegge besøksforhold, tilrettelegge for kontakt mellom barnet og den innsatte for barnets beste, sørge for barns rettigheter og danne en bedre forståelse av barnas situasjon blant ansatte, innsatte og forhåpentligvis uten for murene. Dette vil mest sannsynlig komme barna til gode. Barneansvarlige jobber tydelig for barn av innsatte. Samtidig vil barneansvarligrollen kunne ha påvirkning på innsattes relasjon og kontakt med barna. Dette kan i flere tilfeller være fordel for den innsatte, samtidig som det i større perspektiv vil kunne ha nytteverdi for fengselet og samfunnet. Pårørende vil kunne være betydningsfulle i rehabilitering- og tilbakeføringsarbeidet med den innsatte. Dersom barnas ivaretakelse av fengselet kan føre til en større ressurs i tilbakeføring og rehabiliteringsarbeidet av den innsatte, vil fengselet og samfunnet dra nytte av muligens lavere tilbakefall blant innsatte. Samtidig kan det stilles spørsmål om barneansvarliges økte fokus og arbeid med barna kan ha en forebyggende effekt på mulig kommende kriminalitet blant barn av innsatte. Barneansvarliges arbeid kan se ut til å bli skiftende for hvem de egentlig arbeider for.nor
dc.language.isonor
dc.subjectbarneansvarlig
dc.subjecti
dc.subjectfengsel
dc.subjectbarn
dc.subjectav
dc.subjectinnsatte
dc.title«Det er ikke du som skal straffes» - En studie av hvordan barneansvarlige i to norske fengsler kan ivareta barn av innsattenor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-14T22:00:27Z
dc.creator.authorSkjerven, Anette Bjørnson
dc.identifier.urnURN:NBN:no-44633
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39863/1/Skjerven-Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata