Hide metadata

dc.contributor.authorEvensen, Jeanette Rognerud
dc.date.accessioned2014-08-14T22:00:18Z
dc.date.available2014-08-14T22:00:18Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationEvensen, Jeanette Rognerud. Et sted å gå til - Inkludering og ekskludering på et værested for rusavhengige i Oslo. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/39856
dc.description.abstractSammendrag «Et sted å gå til» Inkludering og ekskludering på et værested for rusavhengige i Oslo Student: Jeanette Rognerud Evensen Veileder: Hedda Giertsen Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitet i Oslo, mai 2014 Denne oppgaven handler om Villa MAR (Medikamentassistert rehabilitering), et sted hvor LAR-pasienter (pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering) i Oslo kan hente substitusjonsmiddelet sitt og hvor de kan ta en kaffekopp, lese aviser eller prate med andre. Jeg har vært interessert i å finne ut av om hjelp og kontroll fungerer sammen på villaen, eventuelt hvordan, eller om det er motsetninger som skaper utfordringer. Videre har jeg vært opptatt av i hvilken grad det påvirker om brukerne er inkluderte, assimilerte eller ekskluderte på ulike områder. Jeg har tatt utgangspunkt i rettigheter brukerne har og hjelp de får, former for kontroll og det sosiale fellesskapet. Jeg har gjort kvalitative intervjuer av brukere og ansatte på Villa MAR samt observert der. Sahlin (2001) sin teori om disiplin og grensekontroll som kontrollstrategier har vært sentral i oppgaven for å diskutere om brukerne er inkludert, assimilert eller ekskludert på ulike arenaer, og eventuelt i hvilken grad. Videre har Honneth (i Lie og Granby, 2011:148) sine teorier om anerkjennelse også vært sentrale gjennom oppgaven. Anerkjennelsesmønstrene handler i korte trekk om at individet ikke kan utvikle en personlig identitet uten anerkjennelse. Disse mønstrene har jeg brukt når jeg diskuterer inkludering, ekskludering og assimilering av brukerne. Gjennom oppgaven har jeg også diskutert inkludering og ekskludering for brukere på villaen opp mot inkludering og ekskludering i totale institusjoner, slik Goffman (1967) har beskrevet det. Jeg har valgt å dele hovedtemaene i oppgaven opp i tre. Det første er hjelpen brukerne får av ansatte på villaen, nummer to er kontroll som en forutsetning for miljøet der og det tredje er sosial kontakt og betydningen av det som viktig faktor. Først og fremst er brukerne inkluderte som pasienter og har rett på primærkontakt, ansvarsgruppe og individuell plan. Ansatte bistår brukere med hjelp på flere ulike måter, hvor en viktig hensikt er å bygge broer og å knytte brukerne mot andre instanser i helse- og sosialapparatet. Funnene viser at hjelp som tilbys på ulike måter inkluderer brukerne på villaen, samtidig som det gir brukerne muligheter for inkludering i helsevesenet gjennom kontakt med leger og tannleger, eller i sosialtjenesten gjennom kontakt med NAV. Et tema som ofte tas opp er hvordan ulike former for kontroll oppleves som krenkende for rusavhengige. Jeg fant at kontroll på Villa MAR i liten grad oppleves krenkende av brukerne jeg snakket med. Begrunnelsene for kontroll i dokumenter og blant de ansatte er medisinsk forsvarlighet, fokus på å normalisere brukerne eller av hensynet til miljøet. Selv om kontroll på MAR har likhetstrekk med slik Sahlin beskriver både disiplin og grensekontroll som kontrollstrategier, betyr det ikke nødvendigvis at det fungerer ekskluderende for brukerne. Det siste hovedtemaet var noe jeg ikke hadde forventet at skulle være hovedtema før jeg begynte innsamling av empiri. Det var ikke det å få utdelt medisin eller å få hjelp brukerne ga uttrykk for at de satt mest pris på. Alle fem brukerne la vekt på at det viktige var det sosiale fellesskapet, hvor det er skapt en sosial tilhørighet. På villaen er hverdagssnakk sentralt og betydningsfullt av ulike grunner. Ansatte arbeider med å lete etter andre historier ved brukerne. De historiene som ikke har noe med identiteten som rusavhengig å gjøre. Slik jeg ser det er faktorer som stabilitet, tilgjengelighet, struktur på dagen og individuell oppfølging viktige forutsetninger for at brukerne på Villa MAR skal være inkludert i det sosiale fellesskapet. Måltidene som blir servert får også en spesiell betydning. For flere av brukerne er måltidet de spiser på villaen kanskje det eneste fullverdige måltidet de spiser i løpet av en dag. Ut fra Honneth (i Lie og Granby, 2011) sine teorier, er alle disse aspektene betydningsfulle for det å bli anerkjent, noe som kan virke inkluderende på ulike måter. Det at brukerne opplever at de blir anerkjente kan virke inkluderende for brukerne både i det sosiale fellesskapet på villaen, samtidig som det muliggjør en inkludering i andre deler av samfunnet.  nor
dc.language.isonor
dc.subjectInkludering
dc.subjectekskludering
dc.subjectLAR
dc.subjectMAR
dc.subjecthjelp
dc.subjectkontroll
dc.subjectværested
dc.subjectrusavhengig
dc.subjectempowerment
dc.subjectnormalisering
dc.subjectsosial
dc.subjectkontakt
dc.subjectgovernmentality
dc.titleEt sted å gå til - Inkludering og ekskludering på et værested for rusavhengige i Oslonor
dc.titleA place to go - Inclusion and exclusion at a place for drug abusers in Osloeng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-14T22:00:18Z
dc.creator.authorEvensen, Jeanette Rognerud
dc.identifier.urnURN:NBN:no-44627
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39856/1/Evensen---master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata