Hide metadata

dc.contributor.authorBorg, Victoria Hoelstad
dc.date.accessioned2014-08-14T22:00:15Z
dc.date.available2014-08-14T22:00:15Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationBorg, Victoria Hoelstad. Ungdomsstraff: Gjenopprettende strafferett?. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/39853
dc.description.abstract1. juli 2014 innføres ungdomsstraffen; en ny straffart og straffereaksjon for ungdom mellom 15 og 18 år, som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ungdomsstraffen skal idømmes av domstolen, og vil innebære at gjerningspersonen må møte offeret i konfliktrådet, samt oppfylle krav og utføre plikter fastsatt i en såkalt ungdomsplan. Det hele skal foregå i regi av konfliktrådet, med et oppfølgingsteam og en ungdomskoordinator i spissen. Hvorfor akkurat ungdomsstraff, og hva skal den være? Eller fra et kriminologisk perspektiv: Hvilket syn på ungdom ligger bak ungdomsstraffen, og hvilket syn ligger bak bestemmelsen om å ramme ungdomsstraffen inn i en restorative justice-ideologi? For å gi et bilde av hva ungdomsstraffen skal være, og hvilke elementer den består av, kan det være nyttig å se reaksjonens utforming i lys av dagens rådende syn på ungdom som har brutt loven. Dette fordi synet på ungdom og straff som til en hver tid ligger til grunn, har mye å si for hvilke tiltak som foreslås. For å ramme det hele inn i en kriminologisk tradisjon har jeg brukt kriminologisk litteratur for å belyse ulike tenkemåter rundt barn, ungdom og straff. Oppgaven tar for seg hvilke idéer som tidligere har preget feltet for ungdom og straff, og hvordan idéene har gitt seg utslag i konkrete lovforslag og praktiske tiltak. En slik oversikt kan fungere som et verktøy for å forstå hvilke idéer som preger vår egen tid. Det kan se ut til at pendelen har svingt mellom straff og behandling, før den med de alternative straffereaksjonens inntog tok en dreining mot ansvarliggjøring på slutten av 1980-tallet. En dokumentanalyse av ungdomsstraffens lovforarbeider og praksisrapporter danner videre grunnlag for å se ungdomsstraffens ideologiske og praktiske grunnlag i lys av juridiske aspekter og lovgivers intensjon med ungdomsstraffen. En viktig del av ungdomsstraffens utforming er ifølge lovgiver at den skal bygge på prinsipper for restorative justice (gjenopprettende rett), i tillegg til elementer av straff og behandling. Det interessante i denne sammenheng er hvordan konfliktrådsansatte ser på konfliktrådet som et «gjenopprettende organ», som skal forvalte en ny straffereaksjon i skjæringspunktet mellom strafferettens og konfliktrådets idealtypiske prinsipper. Derfor har jeg intervjuet ansatte i konfliktrådet som har vært sentrale i arbeidet med å utvikle ungdomsstraffens praktiske og teoretiske grunnlag. Ungdomsstraffens ulike elementer kan videre ses i lys av dagens samfunnsmessige forhold og maktstrukturer. Ungdomsstraffen ses her i lys av Michel Foucaults (2007) regjerningsperspektiv, og Nikolas Rose (1999) sin teori om dagens samfunn som et avansert liberalt samfunn. Avhandlingen ser ungdomsstraffens behandlings-, straffe- og ansvarliggjøringselement i lys av Foucaults (2007) teorier om maktformene hyrdemakt, disiplinmakt og regjeringsmakt. Sistnevnte maktform kan ses som mest fremtredende i dagens samfunn, da regjeringsmakt går ut på at befolkningen styres til å styre seg selv. På bakgrunn av dette mener Rose (1999) at dagens samfunn preges av avansert liberalisme, at dagens samfunn blant annet bygger på friheten til å velge. Dermed stilles det krav til at hver enkelt tar ansvar for å disponere sine handlinger til det beste for fellesskapet. Ansvarliggjøring dreier seg i denne sammenheng om å fjerne passiviteten som ligger til grunn for uansvarligheten, og erstatte det med evnen til å aktivt ta ansvar. Det kan dermed se ut til at målet med ungdomsstraffen er å ansvarliggjøre gjerningspersonen gjennom å gjenopprette ham/hun til et ansvarlig individ. Dette i form av å få i gang en kognitiv endringsprosess, eller sette ungdommen i gang med å «rydde opp» i livet sitt. Ungdomsstraffen kan dermed representere dagens rådende syn på ungdom og straff, der de som ikke tar ansvar, må ansvarliggjøres gjennom ytre kontroll og hjelp. Vi skal se hvordan ungdomsstraffen som gjenopprettende strafferett faller naturlig inn i det totale samfunnsbilde, som et produkt av sin tid.nor
dc.language.isonor
dc.subjectUngdomsstraff
dc.subjectstraff
dc.subjectrestorative
dc.subjectjustice
dc.subjectgovernmentality
dc.subjectkonfliktråd
dc.subjectrettssikkerhet
dc.titleUngdomsstraff: Gjenopprettende strafferett?nor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-14T22:00:15Z
dc.creator.authorBorg, Victoria Hoelstad
dc.identifier.urnURN:NBN:no-44624
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39853/1/Borg-Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata