Abstract
Denne masteroppgaven i rettssosiologi viser hvilket forhold advokater har til Reglene for god advokatskikk. Gjennom bruk av kvalitativ metode baserer oppgaven seg på intervjuer med åtte privatpraktiserende advokater i Oslo-området. Advokaten spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av og reproduksjonen av den rettslige orden i samfunnet. Reglene for god advokatskikk er derfor ikke uten betydning sett i en samfunnsmessig kontekst. Å belyse advokatetikken er med på å frembringe kunnskap om en viktig del av det etiske «sikkerhetsnettet» som skal verne om og beskytte både advokat og klient. Brudd på etikken er derfor alvorlig. Det kan i verst tenkelige fall føre til uriktige avgjørelser. Dersom etiske regler brytes, svekkes også tillitten til advokatstanden som helhet. Alle parter vil lide av dette i et større perspektiv. Oppgaven søker å avdekke det sosiale landskapet som reglene er en del av. Dette er nødvendig for å si noe om reglenes betydning og for å peke på eventuelle endringer som kan gjøres. For å belyse dette, har det vært nødvendig også å benytte relevant litteratur fra andre disipliner. Forhold som påvirker advokatens hverdag og virksomhet blir belyst i oppgaven, både i et makro- og et mikroperspektiv. Det er viktig å påpeke at den rettslige utviklingen og den økende globaliseringen har medført endrede vilkår for advokatbransjen. Økt arbeidspress, økonomiske krav, forventinger, kommersialisering, kamp om klienter og økt lovverk er noen av faktorene som spiller inn. I dette landskapet skal Reglene for god advokatskikk favne alle former for advokatvirksomhet. Dette er en utfordring. Det empiriske materialet i oppgaven viser at advokatene har et relativt bevisst forhold til advokatetikken. Interessant er det å merke seg at advokatene hadde et mer negativt syn på «andre» advokaters forhold til etikk, forretningsadvokater ble spesielt fremhevet. Forøvrig mente advokatene at Reglene for god advokatskikk utgjorde en del av «ryggmargsrefleksen». Etikkbegrepet ble satt i sammenheng med begrepet folkeskikk. Materialet viser også at reglene blir skjønnsmessig og ulikt praktisert av advokatene. I tillegg virker reglene ulikt i ulike klientgrupper, firmastørrelse og juridisk område. Høy-status klienter er mer tilbøyelige til å presse advokaten, og advokaten er også villig til å strekke seg lenger for denne klientgruppen. Maktforholdet arter seg også annerledes hos høy-status klienter enn blant mindre ressurssterke klienter. Hva gjelder motivasjonen for å overholde reglene, er det å ivareta sitt gode navn og rykte, spesielt viktig. Dette ses i sammenheng med endringene i advokatbransjen. Disiplinære følger og sanksjoner blir i mindre grad ansett som en trussel av informantene. Mulige årsaker til brudd på reglene kan sammenlignes med noen av årsakene til økonomisk kriminalitet. Både rasjonalitet, straff og oppdagelsesrisiko er av betydning for regelbrudd. Brudd på etikkreglene kan også fungere som en del av «moralske gråsoner», og kan være med på å forklare årsaken til regelbrudd. Oppgaven kommer også med forslag til forebygging av brudd på reglene. Oppgaven vil kunne være med på å gi dem som befatter seg med advokatetikken, et bilde av den virkeligheten som den befinner seg i. Den vil også bidra til å gi noe mer generell kunnskap om temaet ved å frembringe noen tilstandsbilder og bidra til nye forståelsesmodeller. Oppgaven vil kunne si noe om sammenhenger og mønstre som igjen kan danne bakgrunnen for noen interessante slutninger. Disse slutningene fremkommer gjennom det belyste, konkrete materialet. Den vil også være med på å fortelle noe om et større bilde av virkeligheten. Det å belyse forholdet mellom ideal og virkelighet vil kunne være med på å bidra til endinger, hva gjelder advokatetikken.